Harde politiske fronter i Mosambik
MAPUTO (b-a): Flommen har forsterket isfronten mellom de to største partiene i Mosambik. Frelimo-regjeringen prøver å ta æren for det omfattende hjelpearbeidet, og unnlater å trekke opposisjonspartiet Renamo inn i en felles front for gjenoppbygging. Renamo på sin side driver en bakvaskelseskampanje. Giverlandene – blant dem Norge – er kritiske til regjeringens konfrontasjonslinje.
Flommen rammet i stor grad det sørlige Mosambik, som er Frelimoland. - Det er gudenes straff fordi Frelimo jukset under valget, skal Renamo ha hvisket til folk på grasrota.
Det forteller valgforsker Carlos Serra ved Eduardo Mondlane Universitetet i Maputo. Han mener slike hviske-kampanjer påvirker landets politiske liv og stabilitet.
- Dette er et stort problem, fordi en høy prosentandel av folket er analfabeter og bare 20-30 prosent har tilgang til radio. Åndetroen er sterk, sier Serra.
I desember i fjor gjennomførte Mosambik landets andre frie parlaments- og presidentvalg. Etter flere beskyldninger om valgfusk, nektet Renamo å akseptere valgresultatet. Frelimo på sin side nektet både nyvalg og nye opptellinger. Konsekvensen har vært at Renamo ikke har deltatt i parlamentet i vårens sesjon. Representantene har møtt opp om morgenen og skrevet seg inn, men forlatt salen idet møtet skulle begynne.
Fikk mer enn de ba om. - Foran giverkonferansen i Roma i mai gikk Renamo offentlig ut og ba donorene om ikke å gi penger til myndighetene. Men donorene ga mer penger enn regjeringen ba om. Det ble oppfattet som en stor tillit til den mosambikanske regjeringen, og et stort tap for Renamo, sier Serra.
Parlamentsmedlem Sergio Vieira i Frelimo er opprørt over at Renamo i forkant av Roma-møtet gikk ut og ba om at man ikke måtte sende internasjonale hjelpepenger til Mosambik.
- Alle ble sjokkert da Dhlakama (Renamos leder, red.anm.) gikk ut og ba at man ikke skulle sende hjelp til Mosambik på grunn av at de ikke aksepterte valget. Han kom flere ganger med dette utsagnet, men jeg tror ikke at noen av donorene tok hensyn til det. Det er nonsens under en slik katastrofe å sette partispørsmål opp mot menneskelige interesser. Det var da ingen som spurte om hvilket parti man stemte før man strakk hånden og hjalp noen ut av vannet? spør Sergio Vieira retorisk.
Norge kritiserer. Ministerråd Jan Arne Munkeby ved den norske ambassaden i Maputo kritiserer Frelimo for ikke å ta med Renamo i gjenoppbyggingsarbeidet.
- Regjeringen synes selv at den har gjort en stor politisk innsats, og katastrofeplanen var en enestående presentasjon av et land i krise - godt hjulpet av internasjonal presse. De fikk en halv milliard amerikanske dollar i Roma, noe som er en god prestasjon. Dette har regjeringen solt seg i lokalt, selvfølgelig, sier han.
Munkeby forteller at Renamo ønsket å lage en felles parlamentskomité, som skulle ha ansvaret for gjenoppbyggingsarbeidet.
- Dette var Frelimo ikke interessert i. Og til tross for at donorene presset, så nektet Frelimo å invitere Renamo til Roma. Vi kunne håpe på et samarbeid mellom Renamo og Frelimo, men det er en veldig aggressiv anti-Renamo holdning, og det virker helt uaktuelt for regjeringen med en smidigere løsning, sier Munkeby.
«Vi vant, vi bestemmer.» Generalsekretær Manuel Jorge Tomé i Frelimo avviser forslaget om at Renamo skal være med på å ta avgjørelser på dette tidspunktet.
- Vi vant valget. Det er vi som styrer og bestemmer. Hadde Renamo vunnet valget, hadde de bestemt, sier Tomé. Samtidig har han liten tro på Renamos styringsevne.
- Vi ønsker ikke å ignorere dem. Men hva var egentlig Renamo? En gruppe grusomme banditter. Vi aksepterte å betale prisen for å få fred. Renamos natur er å ødelegge og dersom de ønsker å være et parti med en rolle i dette samfunnet, så må de distansere seg fra sitt opphav, mener Tomé.
Overbevist om juks. Advokat og partileder Maximo Dias i partiet Monamo sitter i Renamo-koalisjonen i parlamentet. Han er overbevist om at Frelimo jukset seg til valgseier og er opprørt over at ingen av Renamos valgklager ble tatt hensyn til.
- Jeg tror Renamo vant forrige parlamentsvalg og at Dhlakama vant presidentvalget, sier Dias som mener det er på tide at noen andre styrer Mosambik. Han mener at Frelimo er et sykt parti, og at partiledelsen er mer opptatt seg selv enn befolkningen i landet. Men til tross for at Dias er med i Renamo-koalisjonen, har han heller ikke så mye til overs for dem.
- Renamo er ikke forberedt på å vinne, og de har ikke nok gode folk som kan styre. Renamo er ikke et godt alternativ til Frelimo. Dersom Renamo skulle vinne, ville det ikke være bra for landet. Samtidig ønsker folk forandringer, sier Dias.
Imot boikott. Han har lite sans for strategien Renamo har valgt det siste halve året, spesielt at Renamo-koalisjonen har forlatt parlamentet i vår.
- Jeg vil snakke med Dhlakama, og vi kommer til å forlate koalisjonen dersom det skjer på nytt når neste sesjon åpner igjen i høst. Det gir bare mer makt til Frelimo, og da er det i alle fall ingen som kan diskutere sakene med dem. På den annen side ønsker jeg ikke at opposisjonen skal være splittet, sier Dias.
Giverne har vært bekymret for beskyldningene om valgfusk.
- Men jeg tror ikke det var så galt at det ville ha endret valgresultatet på noen måte. Men opposisjonen har utnyttet det etterpå - dessverre. Og som seierherrer har ikke Frelimo vært smidig i denne situasjonen. Dermed har opposisjonen blitt frustrert. De har ikke spilt noen god rolle, og har heller ikke fått lov til det, sier ministerråd Jan Arne Munkeby.
Valget i fjor kostet totalt 41 millioner dollar. 80 prosent var finansiert av internasjonale givere, og Norge var en av de største bidragsyterne.
25 prosent av pengene er kommet.
Mosambik fikk løfte om 452,9 millioner dollar fra det internasjonale samfunnet i etterkant av flommen. Mindre enn 25 prosent av pengene er kommet fram.
- Vi er skuffet over at det har tatt så lang tid før pengestøtten utenfra kommer, sier parlamentsmedlem Sergio Vieira i Frelimo. Han støttes av generalsekretær Manuel Jorge Tomé.
- Vi laget en kriseplan, og pengene skulle brukes på dette. Men når pengene først kommer etter et år? Da er det jo ikke krise lenger, sier Tomé.
Ministerråd Jan Arne Munkeby ved den norske ambassaden i Maputo mener at pengene kommer raskt nok.
- Det er noe med å få brukt så mye penger. Beløpet tilsvarer omtrent halvparten av Mosambiks statsbudsjett. Det er et tveegget sverd. På den ene siden: Hvor blir det av pengene? På den andre siden så har de ikke kapasitet til å implementere - det er ikke flere til å gjøre jobben. Myndighetene har også ønsket å holde «flombudsjettet» og det vanlige budsjettet helt separat, sier Munkeby.