– Heller lån enn gaver

- Jeg har jobbet med et land som Tanzania i 20 år og med Etiopia og Eritrea i 15 år. I løpet av disse årene registrerer jeg at det ikke har skjedd voldsomme forbedringer. Det betyr at vi gjør noe galt, sier Øyhus.
Professoren, som i dag underviser ved Høgskolen i Agder, har jobbet med bistand i om lag 25 år. I tillegg til Tanzania, Etiopia og Eritrea har han landerfaring fra Mali, Kenya, Sudan og Indonesia. Her hjemme har han jobbet for Noragric, Kirkens Nødhjelp, Norad/ Utenriksdepartementet (UD) og som konsulent for private organisasjoner.

Ros til studenten. Øyhus var også sensor for dagens utviklingsminister, Hilde Frafjord Johnson, da hun skrev sin hovedfagsoppgave i antropologi. Han gir sin tidligere student ros for stort bistandsvolum, og mener at Norge har en god bistand. Men han setter spørsmålstegn ved effektiviteten.
- Jeg mener at norske bistandsmidler kunne ha blitt brukt mer effektivt. Det er ikke bra for folk å få for mye midler gratis fordi det skaper en holdning om at en får ting utenifra. I Etiopia og Eritrea sitter folk og venter på neste matforsyning i stedet for å dyrke jorda. Lån gir et mer likeverdig forhold mellom giver og mottaker. Dessuten gir det folk en stolthet når de skaper ting selv og gjør opp for seg. Vårt system her hjemme er bygd opp slik. Hvorfor er det mer forferdelig at folk i fattige land skal måtte låne penger enn at vi må det? spør Øyhus.

Har ideer, mangler kapital. Øyhus sier han har som ideal at NUB skal integrere og effektivisere det beste fra flere låneinstitusjoner, som for eksempel mikrofinanslånene til Grameen Bank og Verdensbankens såkalte «myke» IDA-lån og norske Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND).
- Lånene skal ikke nødvendigvis gå til land, men også til personer og bedrifter. Innovative entreprenører finnes over alt, sier Øyhus og forteller at han ofte har møtt personer, organisasjoner, og landsbyer som har ideer, men som har problemer med å få kapital.
- Mikrofinansprosjektene er gruppebasert, slik at alle står ansvarlig for lånene. Lånetakerne blir derfor ofte redde for å ta opp «eventyrere» fordi de føler at det kan være en for stor risiko. Men ideen kan være god, sier Øyhus.
Han foreslår at et ekspertpanel bestående av personer fra Norad/Utenriksdepartementet skal bedømme hvordan de ulike prosjektene vil virke økonomisk, sosialt og utviklingsmessig.
- Mikrofinanslånene har som oftest liten ringvirkning utover de som har tatt opp lånene. Derfor blir det viktig å vurdere også hvilken utviklingseffekt prosjektet har for samfunnet, sier han.

Puslete Norfund. Etter omorganiseringen mellom Norad og UD mener Øyhus det vil være naturlig at ansvaret for en eventuell Norsk utviklingsbank blir liggende hos Norad.
- Dette fordi Norad skal være den bistandsfaglige instansen samt beholde den søknadsbaserte bistanden, sier Øyhus.
Han er ikke redd for at mer lånebistand vil favorisere folk i mellominntektsland og gjøre situasjonen enda vanskeligere for mennesker i de aller fattigste MUL-landene.
- Uten å ha gått i detalj på dette, kan en kanskje se for seg at det opprettes egne kvoter for MUL-land, slik at minimum 30 eller 50 prosent av låneporteføljen gis til disse landene, sier han.
Ved oppstart av en eventuell Norsk utviklingsbank, ser Øyhus for seg at om lag ti prosent av bistandsbudsjettet kan overføres til utlånsvirksomhet. I så fall ser han ikke lenger noe behov for å opprettholde dagens Norfund.
- Etter min mening er Norfund en blindtarm i norsk bistand. Norfund blir for puslete, og er ikke i tilstrekkelig grad en integrert del av norsk bistand. Vi må ha en ny vridning på bistanden, sier Øyhus.

Skeptisk til budsjettstøtte. Øyhus er klar over at han med sitt forslag er litt «kjerringa mot strømmen», ettersom bistanden legges om fra å støtte prosjekter til sektor- og budsjettstøtte.
- Jeg er svært skeptisk til budsjettstøtte, sier Øyhus.
Han viser til hvordan nettopp staten i de fattigste landene ofte virker ødeleggende.
- Jeg har ikke tiltro til statsapparater som ofte viser seg å være korrupte, svake og lite effektive. Derfor føler jeg at vi må ha en annen modell.