Ti nyskapninger for helse og utdanning

1. Hurtigskoler gir utdanning til «tapte» barn

Mange barn får ikke sjansen til å gå på skolen. Et program for hurtigopplæring fanger opp noen av de som faller utenfor.

Nesten 30 millioner barn faller utenfor skolen i Afrika sør for Sahara. Nesten tre millioner av dem bor i Mali, Niger eller Burkina Faso.

Hvis man først faller utenfor, kan det være vanskelig å komme inn igjen. Speed Schools er et ni måneder langt skoletilbud for barn i åtte- til tolvårsalderen som ikke har fått vanlig skolegang. Ideen er utviklet av Strømmestiftelsen, og skolene drives av lokale frivillige organisasjoner i samarbeid med myndighetene.

Etter ni måneder på hurtigskole tar barna en prøve som tilsvarer opptaksprøven til fjerde klasse i det formelle skolesystemet. Dersom de består, kan barna overføres direkte til fjerde klasse i grunnskolen.

Programmet har gitt svært gode resultater. Siden oppstarten av Speed Schools i 2004 har om lag 125.000 barn gått på Speed Schools. 75 prosent av disse har blitt overført til den ordinære grunnskolen i de tre landene. Fra et utvalg overførte Speed School-elever fullførte 82 prosent grunnskolen, mot et nasjonalt snitt på 44 prosent.

Programmet startet i 2004, og det finnes nå 600 slike skoler i Mali, NIger og Burkina Faso. Hurtigskolene har vist seg så vellykkede at Strømmestiftelsen er bekymret for at foreldre ikke skal se hensikten i å sende ungene på den vanlige skolen. Derfor flytter hurtigskolene seg rundt i landet, og er ikke mer enn to år på samme sted.

2. Kameraer som ser barns hjerteslag

Kameraovervåkning kan redde livet til mange spedbarn i Tanzania.

Barnedødeligheten er høy i Tanzania. Selv på intensivavdelinger på sykehusene er det mange nyfødte barn som dør.

Samtidig mangler sykehusene ofte utstyr som kuvøser. I stedet velger de å varme hele nyfødtintensivavdelingen opp til 35 grader for å hindre at de nyfødte barna blir for kalde. 

Dette gjør at rommet er ubehagelig å oppholde seg i for voksne. Samtidig må et lite antall leger og sykepleiere ta seg av mange barn. Babyene ligger derfor uten direkte overvåking over lengre tidsperioder.

Kan kameraer gjøre noe med problemet? Vanlig kameraovervåkning er ikke pålitelig for å passer på nyfødte barn. Ny forskning kan derimot gjøre det mulig å bruke kameraer til å visualisere barnas hjerteslag og pust.

Safer Births er samarbeid mellom Laerdal Global Health (LGH), Universitetet i Stavanger (UiS), Stavanger Universitetssykehus og to sykehus i Tanzania (Haydom og Muhimbili National Hospital) om å utvikle kamerateknologi for overvåkning av nyfødte. 

Ny forskning innen bildebehandling viser at det er mulig å visualisere hjerteslag ved å forsterke fargeendringene i huden som man kan fange opp med et vanlig videokamera. Det er også mulig å forsterke små bevegelser man ser i relativt statiske videoer. Slik kan man visualisere for eksempel svingninger i en kran, eller gitarstreng - eller pusten til et menneske.

Fremdeles må man finne løsninger på en del problemer før systemet kan brukes. Dersom Safer Births lykkes i å utvikle et system for å overvåke spedbarn, vil det være en innovasjon som forholder seg til knapphet både på personell og teknisk utstyr.

3. Strøm for folk som ikke har strøm

I den digitale nettalderen lever 1,3 milliarder mennesker uten tilgang til elektrisitet. Hva om de kan få kraft direkte fra solen?

Mange har dyre, forurensende og helseskadelige parafinlamper som sin viktigste kilde til lys. Det går ut over deres sikkerhet, mulighet til å gjøre lekser eller arbeide hjemmefra. Samtidig bruker de store beløp på å betale for å lade opp sine mobiltelefoner.

Selskapet Bright Products og K8 Industridesign har utviklet et solcellelampe som også kan brukes til å lade telefonen. Produktet retter seg både mot utviklingsland og mot vestlige friluftsentusiaster. 

Selskapet samarbeider med Care om å markedsføre lampen gjennom spare- og lånegrupper for kvinnelige gründere. Lampen har også vekket interesse hos FNs høykomissær for flyktninger, som har bestilt over 200.000 enheter.

4. Spiller med elever over hele verden

Den spillbaserte læringsplattformen Kahoot forsøker å knytte elever i mange land sammen i et «globalt klasserom». I løpet av det første året har plattformen engasjert ti millioner brukere i over 120 land.

Ved bruk av pedagogikk, lavkost mobilteknologiplattform og sosiale medier ønsker Kahoot å sikre god utdanning uavhengig av sosial status, kjønn og bosted. Kahoot-plattformen baserer seg på læring gjennom spill, både utviklet av forlaget og skapt av brukerne selv.

Til sammen har Kahoot-brukerne publisert godt over en halv million læringsspill som er gratis tilgjengelig over hele verden. I videreføringen av plattformen knyttes det opp over en million nye brukere hver uke, og det publiseres titusenvis av læringsspill på flere titalls ulike språk. 

Kahoot er sammen med andre initiativtakere en del av et globalt initiativ som kalles «det globale klasserommet». Formålet er å muliggjøre nye måter å dele, lære og koble sammen elever i ulike land gjennom de digitale verktøyene.

5. Trygg start på livet

Det kan være livsfarlig å få barn - eller å bli født. Laerdal Global Health (LGH) utvikler treningsprogrammer og lærings- og behandlingsprodukter som skal gjøre fødselshjelpere bedre rustet til å takle vanskelige situasjoner.

FN vil redusere spedbarndødeligheten fra tre millioner i 2012 til én million i 2035. Tidligere er det satt mål om å redusere mødredødeligheten fra 280.000 i 2012 til 100.000 i 2030.

Programmet «Helping Babies Breathe» har siden lanseringen i 2010 vært benyttet til opplæring av over 250.000 fødselshjelpere. Programmet foreligger i dag på 26 språk og er i bruk i over 70 land. I en rapport til FN omtales programmet som en «banebrytende innovasjon». Tre produkter LGH utviklet for dette programmet - en nyfødtsimulator, sug og bag-maske - er med på FNs liste over viktig livreddende utstyr.  

Rundt 100.000 mødre dør samme dag som de føder; de fleste som følge av ukontrollert blødning. Åtte av ti av disse dødsfallene kan forhindres ved enkle tiltak. Derfor har LGH sammen med Jhpiego, UNFPA, og verdensforbundene for fødselsleger og jordmødre utviklet læringsprogrammet «Helping Mothers Survive». Programmet er under utrulling i over 40 land.

Dersom mor dør, er det 75 prosent risiko for at også barnet dør innen kort tid. Fødselshjelpere må beherske livreddende tiltak som kan redde mor såvel som den nyfødte. I Malawi og Zambia støtter LGH sammen med norske Rotary-klubber og Norsk Jordmorforbund utrullingen av kursene «Helping Mothers Survive» og «Helping Babies Breathe» gjennom prosjektet «10.000 Happy Birthdays».

6. Smarttelefoner mot gulsott

Moderne smarttelefoner er gode nok til å benyttes til diagnostisering av gulsott. Det har forskere ved NTNU funnet ut. Et slikt verktøy kan være til stor hjelp i arbeidet med å redusere barnedødeligheten i fattige deler av verden.

Gulsott forårsaker over 100 000 dødsfall som kunne vært unngått. Mange som rammes vokser opp med permanente hjerneskader. Både laboratorieutstyret som kreves for å ta blodprøver og apparatene som kan måle gjennom huden er så dyre at de praktisk talt er utilgjengelige for lavinntektsland. For å forhindre at gulsott utvikler seg til permanente hjerneskader er det viktig å oppdage barna i risikosonen på et tidlig stadium. Det kan en smarttelefon brukes til.

På NTNU fant de ut at feilen i måling av farge med moderne smarttelefonkameraer er så liten at de kan benyttes til målinger av avfallsstoffet bilirubin, gitt at kameraene blir fargekalibrert. Dette betyr at moderne smarttelefoner er gode nok til å benyttes til diagnostisering av gulsott. Etisk godkjenning for en pilotundersøkelse er på plass, og undersøkelsen er påbegynt ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Første versjon av verktøyet vil forhåpentligvis være klar i løpet av 2015.

7. Varmestesting av medisiner

Leger Uten Grenser tester hvordan vaksiner reagerer om de oppbevares i høyere temperaturer enn anbefalt. Vaksiner som tåler høyere temperaturer gjør det mulig å nå målet om universal tilgang til vaksiner.

Vaksiner er blant de mest effektive forebyggende folkehelsetiltakene vi har. Særlig har vaksinasjon stor betydning for reduksjon av barnedødelighet i tråd med tusenårsmålene. Med universal tilgang på vaksiner kunne mange unødvendige dødsfall vært unngått.

Helt fra en vaksinedose produseres til den blir satt i armen på en pasient, må vaksinen holdes nedkjølt. Temperaturen må ligge mellom to og åtte grader celsius, ellers risikerer man at vaksinen ikke beskytter mennesket som får den. Dette er ikke noe stort problem i et land som Norge med solid og velutbygd infrastruktur. Men når helsemyndigheter og hjelpeorganisasjoner som Leger Uten Grenser gjennomfører vaksinekampanjer i svært varme områder uten tilgang til elektrisitet, er det en både kostbart og svært logistisk utfordrende oppgave å holde vaksinene nedkjølt.

Det begynner gjerne på et av Leger uten grensers lagere i Europa. Vaksinedosene blir transportert i lastebiler med kjøleskap som er pakket med is, i tilfelle strømbrudd. Derfra blir de fraktet i fly i stedet for lasteskip, slik at transporten skal gå raskere og risikoen for at noe skal gå galt minsker. Vel framme i landet der de skal brukes, blir vaksinene plassert i kjølelagre, og derfra transporteres de i bil, båt, på motorsykkel eller til fots ut til områdene hvor vaksineringen skal finne sted. Den siste strekningen ligger vaksinene i kjølebager utstyrt med egne monitorer som forteller om temperaturen underveis er blitt så høy at vaksinene er ubrukelige.

Leger Uten Grenser er verdens største medisinske nødhjelpsorganisasjon, og driver utstrakt vaksineaktivitet i mange land. Organisasjonen driver både rutinevaksinering og vaksinering i forbindelse med epidemier.

Gjennom sitt epidemiologiske forskingssenter Epicentre, har Leger Uten Grenser i flere år jobbet med å teste effekten av vaksiner som har blitt lagret eller transportert under temperaturer som overstiger anbefalte verdier. Formålet er å teste hvorvidt disse vaksinene fortsatt beskytter mot smittsomme sykdommer selv om kjølekjeden har blitt brutt.

 Epicentre utvikler ikke selv nye vaksiner. Innovasjonen ligger i å teste effekten av eksisterende vaksiner, selv om de ikke stabilt er oppbevart under anbefalt temperatur. Arbeidet vil kunne redusere de store logistiske utfordringene ved gjennomføringen av større vaksinasjonskampanjer under epidemier.

8. Internett for alle

Tilgang til internett er avgjørende for at folk igjen skal få tilgang til oppfinnelser som er med på å bedre helsetjenester og utdanning.

Fri tilgang til tilpasset internett som bærer av digitalt innhold til mennesker med lav inntekt, i områder med lav eller ingen internettdekning. Det er hva Stiftelsen Basic Internet Foundation (BI) og selskapet Basic Internet AS, stiftet av Universitetssenteret på Kjeller (UNIK) og Kjeller Innovasjon tilbyr.

Konseptet Basic Internett er designet for å overføre tekst og bilde. Nøkkelen ligger i at konseptet bruker lav kapasitet, hvilket er essensielt ved bruk av satellitt. Teknologien tillater ved simultan bruk mellom 400 og 600 brukere på 1 MB/s, hvilket er radikalt flere enn ved bruk av en standard nettleser. Dette muliggjør bruk av satellitt for å koble til mange brukere i et område hvor det kan knyttes en eller flere WiFi-soner til satellittmottaket.

Dekningsområder lokalt kan varieres og skaleres med flere WiFi-enheter som kobles sammen, slik at områder fra en skole til en landsby kan dekkes - eller et område i en by. Konseptet kan installeres hvor som helst, også for bruk ved solcelledrift.

Konseptet er skreddersydd for å gi en basistilgang til internett for skoler og befolkning der internett ikke finnes i dag, eller der ordinær tilknytning er for kostbart.

Tilbudet konkurrerer ikke med kommersielle aktører, fordi tilbudet er rettet mot grupper som ikke er kommersielt interessante eller som uansett ikke ville hatt tilgang til internett. Det er rullet ut flere testpiloter på prosjektet i deler av Afrika.

Knutepunkt/kontroll samt teknologi/utstyr er alt på plass i Norge – også for styring av økt kapasitet til spesifikke brukere og terminaler og for bruk av andre nettlesere. Dette kan avregnes hvis ønskelig. Mulighet for styring slik som sperring av IP-adresser kan også gjøres fra Norge.

9. En global læringsby

Den digitale byen Salaby har i dag 230 000 abonnenter i Norge. Barn lærer om alt fra menneskerettigheter og klimaforandringer, til ABC og brøkregning. 

En av de viktigste mulighetene som ligger i det digitale, er potensialet for å gjøre kunnskap tilgjengelig for alle – til en svært lav kostnad. Salaby tilbyr mer enn 8500 innholdselementer.

Salaby er også et flerspråklig univers, noe som er svært nyttig i en stadig mer flerspråklig global virkelighet. Salaby har også gjennom flere år utviklet innhold til bruk i morsmålsundervisning og tilbyr i dag sider for bruk i morsmålsundervisning på syv språk; somali, tamil, tigrinja, tyrkisk, polsk, litauisk og filippinsk. Sidene inkluderer i tillegg til ressurser for bruk i grunnleggende språkopplæring, også originallitteratur, oppskrifter, musikk og ulike kulturspesifikke aktiviteter. I tillegg har Salaby språkstøtte på åtte forskjellige språk. Gyldendal undervisning ønsker nå å gjøre den globale læringsbyen tilgjengelig for flere, som en ressurs for brobygging mellom kulturer.

10. E-registre for mødre- og barnehelse

Skal man klare å bedre mødre- og barnehelsen i lav – og mellominntektsland, er det nødvendig med mer informasjon om sykdomsbyrde og helsetjenester. 

Dagens systemer for svangerskaps- og fødselsomsorg, både for registrering og helseovervåkning, er ofte omstendelige og ineffektive tidstyver, skriver Folkehelseinstituttet i en rapport utgitt i forbindelse med Visjon 2030. 

”Knappe og verdifulle ressurser skusles bort på å samle helseinformasjon på papir, ofte gjentatte ganger, og informasjonen flyter ikke videre til neste behandlingsnivå. Konsekvensen er at viktig kunnskap går tapt. God kommunikasjonsflyt er derfor nøkkelen til en bedre tjeneste, skriver de.”

For å møte utfordringene har Folkehelseinstituttet, i samarbeid med Verdens Helseorganisasjon (WHO) og med støtte fra Norad, utviklet et rammeverk for e-registre for mødre- og barnehelse. Målet er å lette på helsepersonells arbeid om rapportering, samtidig som tilgangen til informasjon øker. E-registre for mødre- og barnehelse fungerer som en elektronisk pasientjournal i svangerskaps- og fødselsomsorgen. For helsearbeideren betyr det i praksis at informasjon registres elektronisk under konsultasjonen. E-registre er utviklet med sjekklister og

informasjonen lastes fortløpende opp som et elektroniskpasientregister, med en sømløs informasjonsstrøm mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Helsearbeidere tilbys støttefunksjoner som elektronisk planlegging av konsultasjoner, påminnelser om oppgaver, samt tilbakemelding på utført helsehjelp. Informasjon til kvinnene formidles via individuelt tilpassede påminnelser om konsultasjoner, og aktuelle helseråd direkte til deres mobiltelefon.