– Vi slipper opp for tid

I år er FNs tusenårsmål ti år gamle. Det internasjonale samfunnet satte seg ambisiøse mål ved inngangen til det nye årtusenet: den ekstreme fattigdommen skulle halveres, sult og sykdommer skulle bekjempes.

Hva har det internasjonale samfunnet oppnådd når alle går sammen om å trekke mot samme mål? Ti år og en finanskrise senere er svaret: ikke all verden. Fristen for tusenårsmålene går ut i 2015, og foreløpig ligger verden langt bak ambisjonene som ble satt i 2000.

* Nesten halvannen milliard mennesker lever i under den absolutte fattigdomsgrensen.

* Antallet mennesker som sulter har økt med nesten 200 millioner.

- Hvis du spør om alle målene vil bli oppnådd i alle land, er svaret nei. Men det var det ingen som trodde for ti år siden heller, sier Salil Shetty, leder for FNs tusenårsmålskampanje.

- Poenget er at tusenårsmålene har blitt en forenende ramme som har brakt det internasjonale samfunnet sammen. Før hadde alle sin egen agenda. Nå har man de samme målene, selv om det er uenighet om hvordan man skal nå dem, sier Shetty som nylig var i Norge for å delta på Networkers South-Norths konferanse om tusenårsmålene. Der advarte han om at det var nødvendig å få "en følelse av hastverk" i arbeidet med målene.

- Vi er i ferd med å slippe opp for tid, advarte han.

Men kynisme er det siste man trenger, sier Shetty, som mener det er gjort "enorme framskritt" i løpet av det siste tiåret.

 Færre barn dør

- 400 millioner mennesker har kommet ut av fattigdom i løpet av bare fem-seks år. Fire millioner færre barn dør hvert år. Men tusenårsmålene kommer ikke til å bli nådd gjennom guddommelig inngripen. Det er ikke tid for 'business as usual'. Dette er en nødssituasjon. 30.000 barn dør hver dag. Hvert av disse dødsfallene kan unngås. Vi vet hva som må gjøres, og det koster peanøtter sammenliknet med hva verden bruker på våpen eller på å kjøpe ut banker, sier han

FNs generalsekretær Ban Ki-Moon advarte nylig om at det ville være "uakseptabelt" ikke å oppfylle tusenårsmålene. I september skal tusenårsmålene være gjenstand for et internasjonalt toppmøte i New York, og i forkant av møtet vil det lanseres en strøm av rapporter og initiativer som skal få fart på arbeidet.

- Vi må ikke svikte de milliardene som ser til det internasjonale samfunnet for å oppfylle løftene om en bedre verden i Tusenårserklæringen, uttaler Ban.

U-land på trygd

Professor Erik Reinert har markert seg som en kritiker av tusenårsmålene, og særlig av oppskriften som ble foreskrevet av Harvard-økonomen Jeffrey Sachs - mer frihandel og mer bistand. I et bakgrunnsnotat skrevet til til Networkers' konferanse kritiserer Reinert tusenårsmålene for å fremme en 'palliativ økonomi'. Ved å fokusere på symptomene til fattigdom, snarere enn årsakene vil man skape et system av 'velferdskolonialisme', som vil øke de fattige landenes avhengighet og hindrer mer enn å fremme langsiktige strukturelle endringer, mener Reinert.

- Jeg tror ikke tusenårsmålene vil nås. Og hvis de nås på den måten det er beskrevet, har vi bare oppnådd å sette fattige land enda mer på trygd, sier Reinert til Bistandsaktuelt.

- Historisk sett har all vellykket utviklingspolitikk handlet om å frigjøre seg fra avhengighet av råvarer og jordbruk, og utvikle en spesialisert produksjons- og servicenæring. Det er glemt i dagens rådende internasjonale politikk, som overfokuserer på handel på bekostning av det enkelte lands produksjonskapasitet.

- Ideen om at større 'åpenhet' før et visst utviklingsnivå er nådd vil hjelpe de fattige strider imot all historiske erfaringer. I mange tilfeller har den brå 'åpningen' av en underutviklet økonomi ødelaget det lille som har vært av industri, og dermed gjort situasjonen verre. Alle velstående land har en industrisektor, det alle ”failed states” har felles er en industrisektor på under seks prosent av brutto nasjonal produkt. Tusenårsmålene burde vris mer i retning av produksjon. Utvikling krever at man gjør det India og Kina har drevet med i 60 år, nemlig at man har en industrialiseringspolitikk. De gjorde riktignok masse feil, de slapp til markedet alt for sent, men de industrialiserte. Det er en grov forvrengning av virkeligheten når Verdensbanken prøver å ta utviklingen til disse landene til inntekt for frihandel, mener Reinert.

En bjørnetjeneste

- Reinert mener man må fokusere på årsaker heller enn symptomer. Jeg mener man må gjøre begge deler, sier Salil Shetty. Samtidig sier han seg enig med deler av Reinerts kritikk:

- Man har gjort tusenårsmålene en stor bjørnetjeneste ved å kople dem så tett opp mot bistand. De landene som har vist seg å gjøre størst fremskritt er de som har viet et klart nasjonalt lederskap og eierskap i forhold til målene, mener Shetty.

- I Etiopia, for eksempel, ble de opprinnelig møtt med skepsis, som nok et påfunn dyttet på dem av donorene. Så skiftet de mening, ettersom målene stemte overens med det de ønsket å oppnå uansett.

 Handel

- Hva med WTO-forhandlingene?

- Jeg har to bekymringer hva gjelder handel. Det første er rike lands landbrukssubsidier. Utviklingsland gjør helt rett i å si at si at subsidiene må bort. De er svært skadelige for mange fattige land, for eksempel er dumping av sukkerrør fra Europe ødeleggende for landbruket i Mosambik. Men mens landbruket i Mosambik sysselsetter 80 prosent av befolkningen, er det kanskje 1-2 prosent for Europa, som attpåtil er så uproduktivt at de må støttes med subsidier. Det er ganske skandaløst.

- Min andre bekymring er tilgang på markeder. Selv om man reduserer tollbarrierer, finnes det utallige måter å hindre varer fra å komme til markedet. Å fjerne handelshindringer fra fattige land vil ikke bare hjelpe å nå tusenårsmålene, men også gjøre dem bærekraftige.

Samtidig er det forskjell på rike og fattige land, antyder Shetty. På samme måte som rike land har bygget opp sin industri bak tollmurer og handelsrestriksjoner, er det legitimt for utviklingsland å beskytte sine markedet i dag.

- Det er lett å gi bistand. Handel påvirker egeninteresser, og da ser man at rike land ikke er like villig til å gi slipp på sine privilegier. Men på middels til lang sikt vil alle tjene på det, mener Shetty.