Stoltenberg fortsetter å gi til kvinner og barn

Neste års statsbudsjett legges ikke fram før 8. oktober. Men i gårsdagens Dagbladet avslørte tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre økte bevilgninger i bistanden. Det gjorde han godt timet for sin egen sjef: I dag møter nemlig Statsministeren FN-topper i New York med 650 nye bistandsmillioner i kofferten.

Jens Stoltenbergs regjering og Norge har tatt et spesielt ansvar for FN´s tusenårsmål nummer fire og fem: Å redusere barne- og mødredødeligheten innen 2015.

I New York skal Stoltenberg blant annet ha samtaler med sjefen for Verdens helseorganisasjon (WHO) Margaret Chan og sjefen for FNs utviklingsprogram (UNDP) Helen Clark. De blir nok fornøyd med Stoltenbergs nye bevilgninger, for i følge en fersk FN-rapport er Norge gansk alene om å fortsatt gi store summer. Viljen til å gi og å samarbeide om utvikling er ikke lenger like stor for FN´s medlemsland. Den økonomiske krisa i verden får skylden, skriver The Guardian.

- Må redefineres

Men fristen for å nå FN´s tusenårsmål nærmer seg med stormskritt. Og selv om for eksempel barnedødeligheten nærmest er halvert siden 1990, står utfordringene i kø for å nå de ambisiøse FN-målene.

Ifølge en fersk rapport fra Countdown to 2015, som overvåker utviklingen , anslås det at bare 23 av 75 land vil nå målene i forhold til barnedødelighet, mens ni av landene anslås å nå målene om redusert mødredødelighet.

Ifølge en nylig publisert artikkel i legetidsskriftet The Lancet mener forfatterne at FN må utvide sitt tidsperspektiv. N yeglobaleprioriteringer knyttettil økonomiskvekst, bærekraftog klimaendringergjør at verdenssamfunnet må redefinere 2015-målsetningen. Forskerne antyder at FN nå må jobbe med perspektiver helt frem mot 2035.

Bistandskutt

Forskerne fra Countdown report sier de har vanskelig for å finne tegn på fremgang på tusenårsmål nummer åtte - å utvikle et globalt partnerskap for utvikling.

Det henger sannsynligvis sammen med fallet i offisiell bistand i fjor. Uten penger er det vanskelig å vise vilje. Nedgangen i den offisielle bistanden,representertedet klart sterkeste tegnetpåtilbakegang for å nå tusenårsmålene, ifølge forskerne. Bistanden fra verdens rikeste land ( Development AssistanceCommittee - DAC) falt med nesten 3 prosent, til 133 milliarder dollar. Det tilsvarer 0,31% av DAC-landenes samlede bruttonasjonalprodukt.

16 av 23 DAC-land kuttet sin bistand. De størstefallenei bistandsbudsjettene ble settiHellasog Spaniasom en direktefølge av den økonomiske krisen, etterfulgt avØsterrikeog Belgia.Japanskbistandfalt også betydeligetter en storøkning i2010.Ifølge FN-rapporten må bistanden mer enn dobles for å nå de ambisiøse tuseårsmålene. Bare Sverige,Luxembourg,Danmarkog Nederland har fortsattå gi bistandutoverFNs mål om0,7% avbruttonasjonalproduktet. I tillegg til Norge da.

Kan ikke bekrefte reell økning i bistanden

Økningen på det norske bistandsbudsjettet skal være øremerket til barn- og mødrehelse, og skal gå over de neste fem årene. Det tilsvarer altså mer enn 3 milliarder kroner. Tiltakene kan redde én million kvinner og barn, uttalte Støre til Dagbladet i går.

- De 650 millionene er friske penger som skal gå til barne- og mødrehelse, sier kommunikasjonsrådgiver Svein Michelsen i Utenriksdepartementet til Bistandsaktuelt.
 
Kommunikasjonsrådgiveren kan ikke svare på om dette er en omdisponering av bistandsmidler, eller om det er en realøkning av den norske bistanden, slik det fremstilles i Dagbladet. Han poengterer at Bistandsrammen øker fordi énprosenten er et reelt høyere tall enn det var i fjor.
 
- Dette er en økning i budsjettet i det som går til å bekjempe barnedødelighet og mødrehelse. I 2011 gikk omtrent 2 milliarder til globale helseformål. I 2013 vil det være vel, 2,7 milliarder. 650 millioner av disse vil gå til å styrke norges engasjement i forhold til barne- og mødrehelse, sier Michelsen.

Bistandsaktuelt har gjentatte ganger forsøkt å få en kommentar fra Statsminister Jens Stoltenberg til denne saken, uten å lykkes.

Les mer: Barnedødelighet halvert