Polio-suksess etter 3500 år
Det var 78 kjente tilfeller i fjor. For 18 år siden var det over 350 000 som ble rammet av polio hvert år. Nå er verden i ferd med å ta det siste skrittet mot full utryddelse av sykdommen.
En egyptisk steintavle fra rundt 1400-tallet før Kristus er det ekspertene trekker frem som bevis for at poliomyelitt – polio – har eksistert i minst 3500 år. Tavlen viser en ung gutt, portrettert med det som er det klassiske bildet på noen som er rammet; et forkortet bein, preget av lammelser og en fot i typisk spissfot-stilling. Sykdommen, som i første rekke rammer barn, fører til lammelser og i verste fall død. Når Verdensbanken for kort tid siden annonserte det er tid for å gå fra dråpevaksine til sprøyter var det mange som jublet. “En milepæl”, sier flere eksperter. I løpet av 18 måneder er målet at sykdommen skal være historie.
- Det er virkelig en gladsak. Man har gradvis fått kontroll – og nå ser det ut som det skal lykkes å utrydde polio. På verdensbasis har sykdommen medført mye død, invaliditet og elendighet, sier Karin Rønning, avdelingsdirektør og lege ved avdeling for infeksjonsovervåking i Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Siste skanse
Når det såkalte Global Polio Eradication Initiative ble grunnlagt i 1988 gav polio mer enn 350 000 mennesker lammelser hvert år. Siden den gang har det vært investert gigantsummer for å bekjempe sykdommen. Nedgangen er på fantastiske 99,98 prosent. I fjor var det 78 kjente tilfeller. Så langt i år er det 10 kjente tilfeller av endemisk polio– alle i Pakistan og Afghanistan.
- Det er farlige stammeområder som gjør at det er vanskelig å nå ut. Vi har hatt flere tilfeller bare i år hvor vaksinatører som har blitt angrepet, forteller Truls Brekke i Unicef Norge.
Senest i forrige uke drepte ekstremister åtte politimenn som holdt vakt ved et poliovaksineringssenter. Det skjedde i den sørlige delen av byen Karachi. I januar ble 15 personer drept og 24 alvorlig skadd da en selvmordsbomber sprengte et vaksinesenter i Quetta. De siste tre årene er mer enn 100 mennesker som har deltatt i vaksinasjonskampanjer blitt drept i militante angrep.
- Det viser litt av utfordringen ved å klare å stoppe nye smittetilfeller i disse to landene. I grenseområdene mellom de to landene har Taliban utstedt fatwa mot polio-vaksinen, og det er her vi finner de siste tilfellene av polio, sier Brekke.
Han har nettopp kommet tilbake fra Syria hvor FN-organisasjonen kjempet mot et utbrudd av polio i 2013. Da var det 13 år siden forrige utbrudd. Situasjonen er nå under kontroll.
- Men det er viktig at man fortsetter å vaksinere. Skiftet fra dråpevaksine til sprøyter kan gjøre at vi faktisk nå kommer helt i mål, kommenterer han.
Må fortsette å vaksinere
Norge har ikke hatt kjente poliotilfeller siden 1960-tallet. Nå er hele landet “gjennomvaksinert” og Rønning mener det er så godt som null sjanse for at virussmitten igjen vil spre seg som følge av flyktningstrømmen. Hun forklarer hva som ligger bak beslutningen om å skifte vaksinasjonsform og hvorfor det betegnes som en stor milepæl:
- Man etablerer en infeksjon ved å gi poliovaksine i dråpeform. Du får en immunitet, men kan likevel utvikle poliolignende sykdom med lammelser fordi dette er et levende virus. Vi er nå så nærme utrydding av sykdommen at Verdens Helseorganisasjon har gitt beskjed om dette skiftet. En sprøytevaksine er døde virus og kan ikke gi sykdom slik dråpene kan gjøre.
- Om verden erklærer at sykdommen er helt utryddet – betyr det at den ikke kan komme tilbake?
- Det stemmer. Da skal den være utryddet om man bruker riktig regime. Men man må fortsette å vaksinere til man er helt sikker på at det ikke finnes tilfeller. Det blir som kopper på 50-tallet. Sykdommen ble utryddet, men man fortsatte å vaksinere en periode etter det så man var helt sikker på at det er borte, sier Rønning.
Hun beskriver sykdommen som “grei” – i den forstand at det er bare mennesker som er vert for viruset. Det forenkler smittebildet.
- Det er ingen dyr på veien mellom viruset og mennesket. Derfor ligger det godt til rette for utryddelse - om man har vilje og penger, sier hun.
Bonus
Den intensiverte kampen mot polio har også gitt bonuseffekter andre steder. Laboratorier benyttes videre i arbeid med helseovervåking og sykdomsberedskap.
- Et godt eksempel på dette er fra Nigeria der polioapparatet og erfaringene fra polioarbeidet bidro til å hindre spredning av Ebola, sier Mari Grepstad, rådgiver i Seksjon for global helse, Norad.
I perioden 2014 til 2019 bidrar Norge med 240 millioner kroner årlig til Global Polio Eradication Initiative. Av dette brukes 190 millioner kroner til introduksjonen av rutinevaksinering i 73 av verdens fattigste land. Dette gjøres gjennom vaksinealliansen GAVI. 50 millioner blir kanalisert gjennom Verdens helseorganisasjon. Med dette følger Norge opp forpliktelsene fra vaksinetoppmøte i De forente arabiske emirater i 2013.
