– Får ikke full helseeffekt

Siden 1990 er det blitt etablert over hundre ulike globale helseinitiativer. Blant de mest kjente er vaksinealliansen GAVI og Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM). Til tross for at bistandsgiverne årlig bevilger milliardbeløp til disse tiltakene, har effekten av satsingen i liten grad vært evaluert av uavhengige forskere. Før nå.

Redder liv

Forskere fra 30 land står bak den nye rapporten som er publisert i det anerkjente helsetidsskriftet Lancet. Rapporten fastslår at de nye globale helseinitiativene har gitt flere positive effekter. Blant de viktigste er økt diagnostisering og behandling av tuberkulose og målrettet innsats for å hindre malariadødsfall ved å dele ut nett mot malariamygg. 

Flere mennesker har dessuten fått tilgang til for eksempel hiv/aids-medisiner, og prisene på medikamenter har gått ned. I Botswana bidro det til at i løpet av to år fra 2004 til 2006 ble andelen hiv/aids-pasienter ved sykehusene redusert fra 93 til 52 prosent.

– Jeg vet ikke om noen andre måter å satse på helsebistand som kan vise til så gode og konkrete resultater som de globale helseinitiativene, sier Tore Godal, statsminister Jens Stoltenbergs spesialrådgiver i globale helsespørsmål. 

Store svakheter

Forskerteamet avdekker imidlertid også store svakheter ved dagens globale helsebistand: I noen tilfeller har helseinitiativenes satsinger ført til økte ulikheter i innbyggernes tilgang til helsetjenester, kvaliteten på tjenester er blitt redusert på grunn av press om å nå resultatmål og resultatene som er blitt meldt inn viser seg i enkelte tilfeller å være overrapporterte. 

Rapporten trekker også fram dårlig samsvar mellom helseinitiativenes satsingsområder og landenes nasjonale strategier. I tillegg fører stort press på offentlige byråkratier i utviklingslandene til en ytterligere svekkelse av de nasjonale strategiplanene. For å håndtere innsatsen til de mange globale initiativene har det dessuten vokst fram kostbare, parallelle byråkratiske systemer. 

Helsevesenet må styrkes

Sist, men ikke minst, har helseinitiativenes innsatsområder ført til økt arbeidsbyrde på et allerede tungt belastet helsesystem. Men til tross for mange svakheter oppfordrer forskerteamet giverne til å bevilge enda mer penger til helse – nettopp for å bøte på de manglene som er blitt avdekket. 

En hovedanbefaling i rapporten er derfor at en langt større andel av de globale helseinitiativenes midler må brukes til å styrke mottakerlandenes egne helsesystemer. 

Forskerne etterlyser handling, ikke bare fagre løfter i helseinitiativenes strategiplaner, og anbefaler at helseinitiativene innrapporterer resultater også for å styrke helsesystemene. 

Dessuten påpeker forskerne at de globale helseinitiativene i svært liten grad har bidratt til å utdanne nytt helsepersonell. Pengene har i stedet vært brukt på å etterutdanne eksisterende personell, samt økte lønninger for å hindre at folk slutter.

Resultatfokus

Dette er konklusjoner som Godal er enig i.

– Ja, det er generell bred enighet om at helsetjenesten må styrkes, sier Godal – mannen som omtales som «hjernen bak GAVI», og med stor internasjonal innflytelse i debatten om globale helsespørsmål.

Godal tror at satsingen via blant annet High-Level Task Force on Innovative International Financing for Health Systems vil gi resultater.

– Utfordringen er å klare å legge til rette for begge deler – både å styrke helsesystemene og fortsatte, målrettede tiltak, sier Godal.

Til tross for at Lancet-rapporten trekker fram utfordringer knyttet til å koble for mye av helsesatsingen til resultater, mener Godal at dette er riktig framgangsmåte.

– I Rwanda overfører staten penger til kommunene. Hvor mye den enkelte kommunen får, avhenger av hvor mange barn som har fått utdelt myggnett.

– Hvem kontrollerer at de lokale myndighetenes tall stemmer?

– Det må sentrale myndigheter sjekke. Styrket kapasitet for måling av resultater er derfor helt essensielt, sier Godal. 

Han forteller at Rwanda opplevde et raskt fall i antall barn som kom til sykehus på grunn av malaria.

Ga pengestopp

Overrapportering av resultater er likevel ett av flere kritiske punker som Lancet-rapporten tar opp. Godal forteller at dette i enkelte tilfeller har vært et problem.

– Mye tydet på at en håndfull land overrapporterte resultater. GAVI har derfor inntil videre stoppet finansieringen til disse landene, sier Godal. 

Han er samtidig kritisk til hvilke modeller forskere som påpeker overrapportering bruker. 

Bistandsaktuelt har tidligere omtalt funnene til professor i global helse ved universitetet i Washington, Christopher Murray. Han har sett nærmere på helseinitiativenes tall om redusert barnedødelighet, og mener at tallene er blåst opp. Murray, som er én av de 30 forskerne bak Lancets rapport, etterlyser objektiv forskning, og ikke bare helseinitiativenes egne suksesstall.

 – Med Murrays modell blir vaksinedekningen i Norge kun på 80 prosent, mens Folkehelseinstituttets tall er 90-95 prosent. Stemmer Murrays tall for Norge, skulle vi ha hatt meslingeepidemier i Norge. Det har vi ikke hatt, parerer Godal. 

Svekket FN?

Stoltenbergs spesialrådgiver er heller ikke enig med Lancet-forskerne når de trekker fram hvordan dreiningen har ført til at FNs og utviklingsbankenes rolle er blitt svekket. Forskerne advarer mot en utvikling hvor FNs funksjon som nøytral aktør kan bli undergravd i jakten på penger.

– Jeg er ikke enig. WHOs rolle er blitt styrket via helseinitiativene fordi det totalt sett nå bevilges mer penger til helse. Dette gjør at det er større behov for WHO i form av teknisk bistand og å spille en normativ rolle, sier Godal. 

Skikkelig rapport

Til tross for at Godal ikke stiller seg bak alle konklusjonene og anbefalingene i rapporten, mener han at evalueringsrapporten er god. 

– Ja, det er generell enighet om at dette er en skikkelig rapport som gir et rimelig, om enn noe kritisk, bilde av situasjonen, sier Godal.