I dag er verdens lykkedag!

Den greske filosofen Aristoteles sa dette mer enn 300 år før Kristus: ”Det vesentlige ved lykken er ikke rikdom og nytelse, men aktivitet, den frie utfoldelsen av evner, samt vennskap med gode mennesker.”

Når vi skriver 2017 er brutto nasjonalprodukt (BNP) noe alle har et forhold til. Et tørrere ord skal du lette lenge etter. Men; nå sier flere og flere av verdens regjeringer at BNP faktisk henger sammen med hva vi alle higer etter. Lykke og tilfredshet har blitt politikk.

Resolusjonen fra FN, nummer 66/282, sier faktisk at dette har vært offisiell politikk siden 2012. Men nå tar det mer og mer av. Bhutan er et eksempel. Fjellandet skryter av sin lykkelige befolkning til tross for at menneskerettighetsbrudd og vold er en del av dagliglivet til mange. Men; de måler brutto nasjonal lykke (BNL) og de ligger langt fremme på den fronten. Og dette er fremtidens politikk, mener forskere.

Lykke er politikk

Hva er lykke for deg? Caffe latte? Den nye Teslaen som skal hentes fredag?

Vel, ekspertene sier at det er en sammenheng mellom hvor mye penger vi har og hvor lykkelige vi er. Men penger er ikke alt. FNs World Hapiness Report måler lykke og rapporforfatterne mener at omsorg, frihet, sjenerøsitet, ærlighet, helse, inntekt og godt styresett er særlig viktig for folks lykke. I år har Norge rykket opp på førsteplass, vi var nummer fire i fjor.

Danmark har rykket ned til andreplass, deretter kommer Island og Sveits rett etter. I bunnen av listen ligger Sør-Sudan, Liberia, Guinea og Togo.

– Verdensøkonomien trenger en ny retning. Gevinster på produktivitet og innovasjoner har ikke nødvendigvis gitt oss mer velferd. En nøkkelindikator i det 21. århundre bør være folks lykke, mener Arturo Bris, professor i økonomi ved det velrennomerte IMD i Lausanne, Sveits.

Han mener at den økonomiske politikken fremover vil handle mer om lykke og velvære. Det er slik politikerne kan vise at de lykkes.

FN-dag for lykke i dag

Dagen i dag, 20. mars, markerer at lykke og velvære er et universelt mål for alle mennesker på jorda.”Dette bør alle FNs medlemsland ta hensyn til”, heter det på FNs hjemmesider. Men er lykke et politisk anliggende?

– En tilfreds, glad og engasjert befolkning kan være lønnsomt på mange vis, sier forsker Ragnhild Bang Nes, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og førsteamanuensis II ved Universitetet i Oslo.

– Lykke og samfunnsøkonomi – hvordan henger det sammen?

– Mange lykkeforskere har tidligere avvist betydningen av økonomi. Men økonomi er av betydning for hvordan vi har det – hvilke muligheter og utfordringer vi har. Det er en klar sammenheng mellom BNP og livskvalitet.

– Er penger lykke?

– God økonomi reduserer bekymringer og en rekke belastninger i hverdagen. Økonomiske problemer er en anselig lykketyv. Det er en sammenheng mellom livskvalitet og både samfunnsøkonomi og privatøkonomi, sier Bang Nes til Bistandsaktuelt.

Kraften i mennesket

– Vi hører stadig frasen ”fattige men glade” fra norske reisende. Hva tenker du om det?

– I undersøkelser som er gjort, blant annet i slumområder, blir det trukket frem at folk over hele verden er moderat tilfredse. Selv om økonomi er av betydning, betyr andre forhold ofte mer for lykken og livskvaliteten. Noe av det viktigste for livskvaliteten er personlighet og gener – det handler ofte om ”hvordan du tar det, ikke hvordan du har det”. Særlig viktig er sosiale bånd, støtte, venner og nettverk. Det kan en finne uavhengig av lommebok. For noen er glasset halvfullt – og ikke halvtomt.

– Så det handler ikke om Tesla, Caffe Latte og kalkhvite vegger?

– Folk ler over hele verden. Folk smiler over hele verden. Som mennesker har vi en enorm evne til å tilpasse oss omgivelsene vi lever i. Den kraften i mennesket er enorm. Så det handler ikke bare om utenforstående faktorer.

Costa Rica på topp

The Happy Planet Index (HPI) er en indeks utviklet av den britiske tankesmien New Economics Foundation (NEF). Indeksen er bygget opp av tre deler.

Slik måles lykken:

• hvor fornøyd er folk med livene sine
• forventet levealder ved fødsel
• økologisk fotavtrykk

Her scorer det mellomamerikanske landet Costa Rica stort – for tredje år topper de lykkeindeks-målingen.

– Det har i stor grad å gjøre med at levealderen i Costa Rica er høy, det økologiske fotavtrykket moderat og befolkningen er forholdsvis fornøyd. Befolkningen er mer tilfreds enn hva man skulle tro ut fra økonomien – og det gjelder store deler av Latin-Amerika. Muligens har det noe med bånd og relasjoner å gjøre, sier Bang Nes og fortsetter:

– Denne lykkeindeksen er ute etter å få oss til å tenke nytt: om hvor ressurskrevende vår lykke er. Lykken er ofte ikke bærekraftig – for eksempel når den kommer av feriereiser over hele verden. Så HPI handler om å fokusere på andre og viktigere forhold for lykke; sosiale bånd, fysisk aktivitet, tilstedeværelse. Dette er aktiviteter som er gratis og bærekraftige. HPI er en forenklet indeks, men den vekker oss til å tenke annerledes om dette med lykke.

På denne lykke-indeksen er Norge nummer 12.

Stressfaktorer reduserer lykken

Afrikanske land sør for Sahara og krigsherjede land (Syria og Afghanistan) skårer, ikke uventet, lavt på livskvalitet. Sammenlignet med perioden 2005–2007 har Nicaragua, Zimbabwe og Ecuador hatt sterkest økning i livskvalitet, mens Italia, Egypt og Hellas har hatt den mest dramatiske tilbakegangen.

– Økonomiske, politiske og sosiale stressfaktorer antas å utgjøre sentrale faktorer for reduksjonen i livskvalitet, sier Bang Nes.

Det kan nettopp illustreres med Hellas’ og Egypts dramatiske reduksjon i livskvalitet de siste årene.

Lykkelig tross krise

World Happiness Report (2015) peker på viktigheten av trygg økonomi, lav korrupsjon og høy sosial støtte for opplevd livskvalitet. Sosial støtte og nettverk, samt god politisk styring er viktig for folk i utfordrende tider.

Gode sosiale nettverk har sannsynligvis bidratt til at selv om finanskrisen rammet land som Irland og Island hardt, skårer de likevel høyt på livskvalitet. I 2016 rangerte faktisk Island som nummer to på listen over lykkelige land i verden.

– Lykke og tilfredshet er politikk. Forbedring av befolkningens livskvalitet, henger sammen med bedre helse og livsmestring – at folk takler utfordringer og vanskeligheter bedre. Og muligens tryggere lokalsamfunn, høyere produktivitet, økt engasjement og innovasjon. Det har stor betydning for både helsesystemet og arbeids- og velferdssystemet.. Politikken bør nettopp dreie seg om å skape livskvalitet, sier Bang Nes.

– Økonomi er ikke det som betyr mest for hvordan vi har det, legger hun til.

– Om folk er relativt fornøyd skal vi ikke godta at folk lever i nød. Vi venner oss til det meste, men vi skal ikke nødvendgivs akseptere det, sier forskeren.

– Trenger vi en FN-dag for lykke og tilfredshet – eller er det bare vås?

– Dersom vi tenker på lykke som korte glimt av nytelse og behag kan det nok virke søkt å ha en FN-dag. Men med lykke tenker vi gjerne på velferd og livskvalitet i bredere forstand. Politikkens mål burde være å bidra til gode liv på tvers av geografiske og sosiale skillelinjer. Vi lever imidlertid i en verden hvor økonomiske faktorer i stor grad er førende på politikkutvikling og samfunnsplanlegging. Lykke og livskvalitet setter fokus på sentrale «menneskelige faktorer» som ikke alltid får så stor oppmerksomhet i tradisjonell politikkutforming, sier Bang Nes.

Så Aristoteles hadde kanskje rett. Det vesentlige ved lykken er ikke rikdom og nytelse.