
Magnum-bilder viser enkeltskjebnene i hiv-statistikken
Åtte anerkjente Magnum-fotografer har besøkt ni land for å dokumentere livet før og etter at de har fått hivbehandling.
- Vi ville vise hva det å få behandling betyr for det enkelte mennesket, sier oppdragsgiver Jon Lidén i Det globale fondet mot aids, tuberkulose og malaria.
På veggene i Stenersenmuseet i Oslo lyser de mot deg: Bildene, filmsnuttene og kolasjsamlingene som gjennom fotografenes linser gir et lite innblikk i hvordan enkeltmennesker reagerer på å få diagnosen hivpositiv.
- Jeg føler meg så skyldig, har en mann skrevet på et lite portrettbilde.
Besøkene hos prostituerte har påført han hiv. Han har smittet kona. Nå er han bekymret for hvordan det skal gå med den lille sønnen deres.
20 prosent dør.
Utstillingen er full av sterke menneskeskjebner. I Rwanda har fotograf Gilles Paress fulgt blant annet Olive - som mistet moren sin som seksåring i folkemordet, ble voldtatt som 13-åring og fødte sønnen Janvier da hun var 14. Og på Haiti har den norske Magnum-fotografen Jonas Bendiksen lagt igjen polaroidkameraer hos de familiene han besøkte. Ved å ta ett bilde hver dag idet Marie-Sonie St-Loius, Relnel Cheryl, Marie-Thérese Noël og Autha Adolph begynte med hivbehandling, har han dokumentert hvordan noen har fått livet tilbake. Andre har måttet gi tapt for døden.
- Det var emosjonelt tungt å jobbe med dette prosjektet. Jeg fikk se hvordan et liv som hivpositiv er komplisert - det er ikke bare å dele ut piller i en landsby. Pasienten må få behandling i tide, få riktig ernæring og ha et støtteapparat rundt seg, sier Bendiksen.
- Av de som får behandling globalt, er det åtte av ti som er i live to år senere, forteller informasjonsansvarlig i Det globale fondet, Jon Lidén.
Utstillingen med bilder fra Haiti, Sør-Afrika, Russland, Swaziland, Vietnam, Rwanda, Peru, Mali og India illustrerer virkeligheten: 20 prosent av de 36 som er avbildet, klarte ikke behandlingen og døde. Men for 80 prosent ga et liv med piller nytt håp. Ustillingen som åpner 20. juni heter derfor Access to life.
Frykter finanskrisen.
Målt per innbygger er Norge den største bidragsyteren til Det globale fondet, som har et totalbudsjett på 16 milliarder dollar.
- Siden 2003 har fire millioner mennesker fått tilgang til hivbehandling. 2,4 millioner av disse er støttet av fondet. Dette er et fantastisk resultat, sier Lidén.
Med finanskrise og langt strammere budsjetter i mange av giverlandene er Lidén bekymret for at satsingen på helse globalt skal stanse opp.
- Å skape forståelse for hvorfor det er så viktig å satse på grunnleggende helsetilbud, er viktig. Derfor vil vi vise hvilke endringer det er mulig å få til med relativt små investeringer, sier Lidén, og viser til at det i et uviklingsland koster 50-60 dollar i året per innbygger å gi et grunnleggende helsetilbud.
- De tre-fire siste årene har vi sett hvordan penger og ny teknologi gir håp om å kunne utrydde for eksempel malaria som et globalt helseproblem innen ti år. Vi må ikke stoppe nå, sier Lidén.
Til ettertanke.
De åtte fotografene måtte løse oppdraget i løpet av fire måneder, og hadde ofte vanskelige arbeidsforhold. Likevel er Lidén godt fornøyd med resultatet.
- - Det er fantastisk resultat. Jeg liker utstillingen fordi den viser de sammensatte utfordringene som disse menneskene møter. Dessuten er utstillingen blitt kunst i tillegg til reportasje. Slik er det blitt til noe mer enn bistandspropaganda, sier Lidén, som oppfordrer besøkende til å gi seg tid til etteranke.
- - Dette er en tenkendes persons utstilling.
Kronprinsesse Mette-Marit vil delta på åpningen lørdag 19.06. Oslo er den fjerde byen hvor Magnum-fotografenes bilder stilles ut. I løpet av året skal utstillingen vises også i Paris, London, Berlin og Roma.