Skarp helsekritikk av Verdensbanken

Så mye som en tredjedel av Verdensbankens støtte til helse, ernæring og familieplanlegging har vært mislykket. Det viser en fersk rapport utført av Bankens uavhengige evalueringsenhet Independent Evaluation Group (IEG). Kritikken i den nye rapporten, som dekker perioden 1997 til 2008, er krass. Særlig har støtten til land i Afrika gitt dårlige resultater, bare 27 prosent av prosjektene blir anslått som å ha «tilfredsstillende» resultater. Videre peker teamet bak rapporten blant annet på: svake risikoanalyser, dårlig oppfølging og vurdering av helseprogrammene underveis, dårlig resultatmåling og manglende fattigdomsperspektiv.

Ikke overrasket

– Dette er ikke overraskende, sier professor i medisin, Akhtar Hussein (bildet) etter å ha lest rapporten. Han jobber ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Seksjon for internasjonal helse, ved Universitetet i Oslo, og har jobbet med egne bistandsprosjekter i sitt hjemland Bangladesh. 

– Vi fant ut at når man kommer utenfra med et prosjekt som er ferdiglaget, faller som oftest det hele sammen idet man trekker seg ut. Verdensbankens måte å jobbe på er ofte lite fleksibel, med ferdige pakkeløsninger, sier Hussein, som holder en knapp på lokal forankring og fleksibilitet for å lykkes med helsebistand. Han mener også at Verdensbanken bruker for mange dyre konsulenter. 

– Jeg var i Sudan på en evaluering med en organisasjon jeg ikke vil nevne navnet på, hvor vi ble fløyet ut til Nairobi hver femtende dag i privatfly. Jeg mener at man må vurdere om beløpene som går til konsulenter om det virkelig er nødvendig og fornuftig bruk av penger. Men jeg blir ikke populær når jeg nevner dette, legger han til.

Budsjettstøtte

Ifølge Bankseksjonen i Utenriksdepartementet gir Norge i overkant av 2,3 milliarder kroner over en treårsperiode til Verdensbanken som en slags budsjettstøtte. UD opplyser at i underkant av ti prosent av den norske støtten går til helse, men kan ikke gi Bistandsaktuelt et tall på hvor mange norske kroner som er brukt i de programmene som ikke har fungert. Men at det dreier seg om millionbeløp, er svært sannsynelig.

– Det er mange penger som ikke har hatt noen vellykket benyttelse, Paul Fife, avdelingsdirektør i Norads avdeling for helse og aids?

 – Evalueringen er veldig kritisk og konstruktiv, og er blitt brukt av norske myndigheter inn mot styret i Verdensbanken. Vi ser en konkret oppfølging av rapporten fra Verdensbankens side, svarer Fife (bildet).

Han er enig i at kritikken er krass og mener at Verdensbanken har hatt for stort fokus på sykdomsspesifikke tiltak og mindre på system. 

– Nå har man igjen begynt å jobbe med helsesystemutvikling og i et tettere samarbeid med FN, WHO og Det globale fondet. Det er viktig sett fra norsk side at disse institusjonene effektivt gir råd til myndigheter om hvilke tiltak som virker, sier Fife, som etterlyser mer forskning på helsesystemer.

Han påpeker at helsesektoren er vanskelig å jobbe med. 

– Helsesystemer er kompliserte og det er mye som virker inn på helsetilstanden. Det blir ekstra vanskelig i land med store behov og små ressurser. Men jeg vil ikke unnskylde Verdensbanken. Bare si at evalueringsrapporten har vært nyttig og at det nå ser ut til å gå i riktig retning, avslutter Fife. 

Selv om rapporten er kritisk, peker den også på at to tredjedeler av helseprosjektene har hatt tilfredsstillende resultater. Blant de vellykkede er malariareduksjon i Eritrea, økt bruk av prevensjon i Malawi og helsesystemreform i Kirgisistan.