Helsefond med evig liv

Nye vaksiner introduseres. Utviklingslandene kjøper inn store mengder med støtte fra Gavi. Prisen på vaksinene går ned, og etter hvert vil den være så lav utviklingslandene kan betale for vaksinene selv.

Det var suksessoppskriften initiativtakerne bak Gavi Alliance så for seg da alliansen ble lansert i 2000. Dette var et tidsavgrenset prosjekt, ikke en ny organisasjon. I kjelleren til Unicef fikk den norske legen og vaksinerådgiveren Tore Godal i oppgave å få fortgang på vaksineringen av barn i utviklingsland. Til å hjelpe seg hadde han fått tildelt en «halv» sekretær.

Oppdraget skulle vare i fem år. Så skulle den globale alliansen legges ned.

– Jeg reiste rundt i afrikanske land og forberedte dem på at de måtte ta over finansieringen av vaksinene selv, når fem år var omme, sier Tore Godal, som hadde sett seg lei på at organisasjoner i FN-regi aldri ble lagt ned.


130 ansatte

Men elleve år senere lever alliansen av statlige og private aktører fortsatt – i beste velgående, blant annet som følge av betydelige årlige bidrag fra det norske bistandsbudsjettet. Én og en halv stilling og et kjellerkontor har vokst til 130 personer i egne lokaler i Genève og Washington. I juni samler Gavi alle sine givere i London. Målet er å øke innsatsen fra fire milliarder dollar de første ni årene – til 6,8 milliarder dollar de neste fire årene.

– Forventningene i oppstarten var nok urealistiske, sier Gavis midlertidige sekretariatssjef Helen Evans til Bistandsaktuelt, og sikter til suksessoppskriften som skulle presse vaksineprisene ned.

Hun mener behovet for Gavi er minst like stort i dag som i 2002. For selv om prisen på enkelte vaksiner er redusert, er de fortsatt alt for høye for mange utviklingsland, som trolig vil være avhengig av vaksinestøtte fra Gavi i overskuelig framtid.

Samtidig har antall vaksiner som Gavi tilbyr støtte til økt fra to til ti.

– Vi gjør ikke det samme nå som vi gjorde for ti år siden. Da visste vi ikke at vi ville få en ny vaksine mot lungebetennelse, mot tarminfeksjon, mot livmorhalskreft, mot malaria og japansk encefalitt, sier Gavis direktør for politikk og ytelse, Nina Schwalbe.

– Dersom vi bare skulle støtte vaksiner mot hepatitt B og hib, som vi gjorde i oppstarten, ville oppdraget trolig vært fullført, legger hun til.


Global helsekjempe

På den andre siden av Genève holder Det globale fondet for bekjempelse av hiv, malaria og tuberkulose til. Akkurat som Gavi har fondet Bill Gates, Norge og en rekke andre givere i ryggen. Fondet ble stiftet i 2002 for å øke innsatsen mot de tre sykdommene frem mot tusenårsmålenes utløp i 2015. Men heller ikke her er det organisatoriske dødskramper å spore.

Så langt har fondet fordelt 13 milliarder dollar i 150 land, og pengesummene som fordeles årlig vokser fra år til år.

Det samme gjør antall ansatte i sekretariatet. Fra 2006 til 2010 vokste organisasjonen fra 150 til 600 ansatte.

Sekretariatsleder Michel Kazatchkine tror fondet er kommet for å bli.

– Må styrke fondet

– Frem til vi har funnet en global løsning for de tre sykdommene, må vi styrke fondet, ikke avvikle det, sier han til Bistandsaktuelt.

I fondets nye strategi, som stakes ut i disse dager, ønsker fondet å øke antall liv som reddes fra 6,5 millioner de første ni årene, til 20 millioner frem mot 2016.

Kazatchkine sammenligner kampen mot aids, tuberkulose og malaria med global oppvarming.

– Vi kan ikke gi noen millioner kroner til Nigeria – som de kan bekjempe global oppvarming med de neste par årene, og tro at vi har løst problemet. Verden må stå sammen i kampen mot epidemiene, helt til de er brakt ned på et nivå som er til å leve med, sier han.


Nesten ingen dør

Ifølge Helge Hveem, professor i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo, er de to helseinitiativene klassiske eksempler på at organisasjoner så og si aldri dør.

– Når en organisasjon kommer opp i en viss størrelse og har bestått en stund, skal det svært mye til for at den dør.

De aller fleste består og består og består, sier han.

Dette gjelder også organisasjoner som var ment å utføre ett bestemt oppdrag. Grunnen til dødsvegringen kan komme både utenfra og innenfra, ifølge Hveem.

– Enten opplever man at problemene organisasjonen skulle takle ikke er løst, noe som kan gi både ansatte og støttepartnere et argument for å fortsette. Eller så finner man et nytt mandat for organisasjonen, som gir en grunn til å fortsette, sier han.

Gode skussmål

Hvor lenge det vil være behov for dem, kan verken Helen Evans eller Michel Kazatchkine svare på. Men begge initiativene får i det minste gode skussmål fra giverne. Nylig ble de av britiske bistandsmyndigheter kåret til to av de beste initiativene i bistandsbransjen, når det kommer til effektivitet og resultater per krone. Begge kan derfor vente seg økt støtte fra britene i frem­tiden.

Det globale fondet

• Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria ble etablert i 2002 etter initiativ fra blant annet G8-landene. Målet var å få til en betydelig økning av ressurser for å nå tusenårsmålet om å bekjempe aids, tuberkulose og malaria.
• Norge har gitt 375 millioner kroner årlig til fondet i perioden 2008-2010.
• Frem til 2013 vil Norge gi 1,4 milliarder kroner.

Gavi-alliansen

• Gavi-alliansen er et partnerskap for global helse bestående av
  representanter fra giverland og utviklingsland, vaksineprodusenter, filantroper, forskningsinstitutter,
  sivilt samfunn og lignende.
• Alliansens formål er å øke tilgangen til eksisterende vaksiner, styrke helsesystemene i land og introdusere ny teknologi.
• Norge har så langt bidratt med om lag 500 millioner kroner i året til alliansen. For 2011 er det satt av en ­milliard kroner til Gavi.