Hilde i tenkeboksen

Oppfølgingen av strategiene for fattigdomsbekjempelse, landbruk, næringsutvikling, helse og utdanning, forskning og næringsutvikling er noen av de områdene som nå blir satt under lupen.
- Jeg ser ikke helt bort fra at det kan bli endringer. Det kan blant annet være noen nyanser på virkemiddelsiden, for eksempel i vektleggingen av frivillige organisasjoners rolle, sier Frafjord Johnson.
Men hun vil beholde de nye satsingsområdene innenfor regionbevilgningene - helse og utdanning, hiv/aids, økonomisk utvikling og handel, miljø og energi, godt styresett og regionalt samarbeid.
- Dette synes jeg er gode prioriteringer, og her ser jeg ikke behov for store endringer, sier hun.

Andelen redusert. Frafjord Johnson varsler at hun vil sette seg grundig inn i bakgrunnen for de valgene som er foretatt for å få til en bedre geografisk konsentrasjon av bistanden, men støtter hovedprinsippet.
- Jeg har merket meg at andelen norsk bistand til prioriterte hovedsamarbeidsland har gått gradvis tilbake på 1990-tallet. I 2000 er man nede på 25,4 prosent av den bilaterale bistanden. Dette er en trend man må prøve å snu. Samtidig vil jeg se nærmere på hvilke land og hvilket omfang denne konsentrasjonen bør knyttes til, sier utviklingsministeren.
Statsråden, som sikkert vil få en rekke henvendelser fra Etiopia-, Eritrea-, Nicaragua- og Sri Lanka-venner i de nærmeste ukene, ser ikke bort fra at det kan bli endringer i forhold til de foreslåtte landvalg.

«Solid økning». KrF-statsråden vil foreløpig ikke røpe om Høyre/KrF/Venstre-regjeringen vil foreslå endringer i størrelsen på bistandsbudsjettet. Men hun er i hovedsak fornøyd med det foreslåtte bistandsvolumet, og hun ser positivt på fokuset på Afrika og satsingen mot hiv/aids.
- 1,2 milliarder kroner er i seg selv en ganske solid økning, som det er viktig å slåss for, sier hun.
Frafjord Johnson forventer ikke problemer med det tidligere «bistandskutt-partiet» Høyre, etter at bistandsmålsettingen ble nedskrevet i samarbeidserklæringen fra regjeringspartiene - den såkalte «Sem-erklæringen». Her framgår det at bistanden skal økes (fra dagens 0,89 prosent av anslått BNI) til 1 prosent av brutto nasjonalinntekt i løpet av stortingsperioden.
- Dette målet skal jeg slåss for så godt jeg kan, lover hun.
Et annet løfte hun framsetter er å være like engasjert som sin forgjenger i kampen mot hiv/aids.


Hadde mer på blokka… Selv om Frafjord Johnson av de fleste blir regnet som en meget aktiv minister under sin forrige periode, forsikrer KrF-politikeren at hun fortsatt har ideer som skal virkeliggjøres.
- Jeg hadde en del på blokka, som jeg ikke rakk å bli ferdig med, sier hun.
Blant disse er ideer om en mer målrettet bistand til å bedre økonomiforvaltningen i samfunnet.
- Innenfor områder som godt styresett og økonomiforvaltning har jeg et sterkt ønske om at vi kan bli enda flinkere til å bidra - i tett samspill med andre bistandsgivere. Blant annet fra evalueringen av Botswana-bistanden har jeg merket meg betydningen det fikk for landets økonomi at bistandsgiverne bidro til å styrke finansdepartementet, sier hun.

Vellykket koordinering. - Du var selv sentral i etableringen av den såkalte «Utstein-gruppen», der bistandsministre fra Norge, Tyskland, Storbritannia og Nederland, har møttes. Hvilken betydning vil dette samarbeidet få videre?
- Utstein-gruppen har hatt og vil få en stor betydning for den videre koordineringen av bistandsgivernes politikk. Vi oppnådde å få gjennomslag for ny politikk på gjeldsområdet, gruppen var viktig for å få til en bedre koordinering av internasjonal bistandsinnsats og den har stått for en ny bistandspolitikk med mindre vekt på «egne flagg» og mer vekt på resultater. Nå er det en realisering av de internasjonale utviklingsmålene som må stå i høysetet, i Utstein-gruppen og fra norsk side. Nylig ble det avholdt et fellesmøte, det andre av to slike møter, der afrikanske finansministre møtte europeiske utviklingsministere. Dette ser jeg som beviser på at arbeidet har vært vellykket, sier utviklingsministeren.
Hun viser til at det har vært en økende interesse for Utstein-gruppens møter.
I begynnelsen av november reiser statsråden på et Utstein 3-møte, der også andre tunge bistandsgivere har meldt interesse for å være til stede, som Canada, Japan og flere europeiske land. Disse vil delta på møtets andre dag,