Sletter ikke Nepals gjeld

Pressetalsmann for det Internasjonale Pengefondet (IMF) Gerry Rice sa i en presseuttalelse 26. juni at jordskjelvene som rammet Nepal tidligere i år ikke gjorde stor nok økonomisk skade på landets økonomi til at gjelden kan ettergis.

I dag bruker Nepal mer penger på å betjene utenlandsgjelden enn det landet får i hjelp fra verdenssamfunnet etter jordskjelvkatastrofen.

Formålet med den internasjonale giverkonferansen i Kathmandu i juni var å reise vel 6,6 milliarder dollar som trengs for å få landets økonomi på fote. Til nå har Nepal fått løfter om hjelp til gjenoppbygging fra verdenssamfunnet verdt tre milliarder dollar, under halvparten av det som trengs.

Store deler av dette er nye lån. Blant annet har Verdensbanken og Den asiatiske utviklingsbanken (ADB), som i dag har rundt 1,5 milliard dollar hver utestående, tilbudt nye lån for til sammen 1,1 milliard dollar til Nepal.

Strengt regelverk

IMFs regelverk for katastrofer og gjeldssanering må kunne beskrives som knallhardt. For å kunne kvalifisere til gjeldssletting, må en katastrofe ramme minst en tredjedel av befolkningen og i tillegg enten ødelegge 25 prosent av BNP eller føre til total kollaps av økonomien.

– Nepal oppfylte den første betingelsen, men jordskjelvene gjorde ikke nok skade på økonomien til at landet kan få ettergitt gjelden, sa pressetalsmann for IMF, Gerry Rice.

Han opplyste imidlertid at IMF ville låne mer penger til Nepal, opptil 124 millioner dollar rentefritt. Nepals gjeld til IMF er relativt liten, rundt 54 millioner dollar. Mesteparten av gjelden skylder Nepal til Verdensbanken og ADB som ikke har tilsvarende regler for gjeldslette. Samlet utenlandsgjeld er på 3,8 milliarder dollar, ifølge FN.

– Bør fronte gjeldsslette

Nepal har siden katastrofen rammet for vel to måneder siden brukt mer enn 35 millioner dollar (tilsvarende 270 millioner kroner) på gjeldsbetjening. I tillegg til at over 8500 liv gikk tapt og titusener ble skadet, var de materielle skadene enorme.

En halv million hus ble ødelagt, og veier, infrastruktur sykehus og skoler må gjenoppbygges, helst med en standard som tåler fremtidige jordskjelv. Det fattige landet står foran en kjempeoppgave.

– Vi synes at det er feil at Nepal må sette seg i ny gjeld for å bygge opp landet etter katastrofen. Dette er en gjeldsbyrde som landet må slite med langt inn i fremtiden, sier Astrid Iversen, styreleder i SLUG, nettverk for rettferdig gjeldspolitikk.

SLUG og Kirkens Nødhjelp mener at denne gjeldsbyrden er urimelig, og at kreditorene må ta ansvar.

– Regjeringen må bruke den makten den har til å påvirke Norges styrerepresentant i IMF og Verdensbanken for å få til et initiativ for gjeldslette for Nepal. Det må i det minste kunne gå å få til et moratorium, dette har blitt innvilget tidligere, påpeker Iversen.

Tilbakevendende katastrofer

Utenriksminister Børge Brende sa som svar på spørsmål fra Anniken Huitfeldt (Ap) i Stortinget at “skulle Nepal be om gjeldsslette, vil Norge støtte dette.”

– Brende har, så langt vi vet, ikke offentlig tatt til orde for dette på internasjonalt nivå ennå. Norge fortjener honnør for å bevilge 100 millioner kroner på toppen av det som er gitt tidligere. Vi er imidlertid bekymret for Nepals fremtid fordi bare halvparten av behovet til gjenoppbyggingshjelp er blitt møtt, sier Iversen.

Bør IMF sine regler for gjeldsletting mykes opp?

– De bør kanskje endres, i noen land er naturkatastrofer et tilbakevendende problem, ikke en engangshendelse. Et annet moment er at kriserammede land ofte er tilbakeholdne med å be om gjeldsslette direkte fordi det gjør det vanskelig å få innvilget lån senere. Jeg mener at Nepal praktisk talt har bedt om gjeldssanering, sier Iversen.

SLUG og Kirkens Nødhjelp mener at Norge også bør fronte spørsmålet om gjeldslette ovenfor ADB, Verdensbanken og bankenes medlemsland. Organisasjonene mener at det må opprettes egne krisemekanismer for rask gjeldssletting, og det må opprettes fond med nok midler til å fylle disse funksjonene.

Gjeldslette til Haiti

Det var etter jordskjelvet på Haiti i 2010 at IMF opprettet et krisefond for å hjelpe land etter katastrofer, blant annet med gjeldslette. Norge var den gangen et av landene som presset på for å få fondet vedtatt. Fondet ble sist brukt under ebolaepidemien i fjor da tre land fikk 100 millioner dollar i gjeldslette.

Det har også kommet kritikk og reaksjoner internasjonalt på IMFs avslag til Nepal.

– Når man ser på forholdene i Nepal, så er det vanskelig å forstå at kriteriene for gjeldssanering ikke ble møtt. Å få ettergitt gjelden hadde gjort en enorm forskjell, sier leder av paraplyorganisasjonen for en mer rettferdig økonomisk fordeling, Jubilee USA Network, Eric LeCompte i et intervju med International Business Times.

Han mener at fondet var laget for nettopp slike situasjoner. Jubilee USA Network representerer 75 ulike organisasjoner i USA.