
Norske hjelpeorganisasjoner
Forbereder seg på krig i Ukraina
Norske hjelpeorganisasjoner forbereder seg nå på alle mulige scenarioer i Ukraina, også en opptrapping av konflikten. Til tross for en svært uoversiktlig og usikker situasjon, fortsetter organisasjonene arbeidet sitt.
– Vi følger selvsagt utviklingen svært tett og er fortløpende i dialog med lokalsamfunn og andre humanitære aktører. Vi planlegger for en rekke mulige scenarioer, også en betydelig opptrapping av konflikten, sier Ganna Dudinska på telefon fra Kiev. Hun jobber for Flyktninghjelpen i Ukraina.
Den norske hjelpeorganisasjonen har nå rundt 50 ansatte som jobber i de mest spente områdene nær «kontaktlinjen»: den rundt 420 kilometer lange linjen som skiller regjeringskontrollerte områder fra områdene som er kontrollert av separatister med støtte fra Russland.
Konflikten i disse områdene øst i Ukraina har pågått siden 2014. FN anslår at rundt tre millioner mennesker vil trenge humanitær hjelp i år. Det anslaget er laget før konflikten eskalerte ytterligere. For øyeblikket er rundt 800 000 mennesker internflyktninger i Ukraina.
– Svært fattige områder
Dudinska forteller at sivilbefolkningen i områdene nær kontaktlinjen er preget av den langvarige konflikten.
– Dette er svært fattige områder og dette har lenge vært en "glemt" humanitær krise. Folk har lidd veldig mye og er slitne. Flere hundre tusener mennesker mangler tilgang på helt grunnleggende tjenester som blant annet vann, strøm og brensel. Mange av de som er hardt rammet er også eldre mennesker. Situasjoner er rett og slett veldig vanskelig i disse områdene, sier hun.
Dudinska besøkte nylig områdene Flyktninghjelpen jobber i øst i landet. Noe som gjorde inntrykk.

– Konflikten berører veldig mange liv. Siden 2020 har bevegelsesfriheten blir svært begrenset. Familier som er delt, du har besteforeldre som aldri har møtt barnebarna sine. Det er barn som er traumatisert og skadet av miner. Det er dypt tragisk dersom konflikten nå trappes opp. De menneskelige omkostningene vil bli enorme, sier hun.
Flyktninghjelpen har nå etablert kriseteam i tilfelle behovene for hjelp øker raskt.
Organisasjonen har også blant annet forberedt seg på å dele ut kontanter til lokalbefolkningen og også og gi langt flere mennesker «shelter» - et midlertidig tilholdssted – hvis det blir nødvendig.
– Flyktninghjelpen blir og vil fortsette å gi hjelp. Vi er også klare for å trappe opp innsatsen. Vi vurderer fortløpende sikkerheten til våre ansatte, men vi har for øyeblikket ingen planer om å trekke oss ut, sier Dudinska.
Traumatiserte barn
Også redd Barna driver hjelpearbeid øst i Ukraina og har gjort det siden konflikten i 2014. I likhet med Flyktninghjelpen forbereder også Redd Barna seg på en eskalering av konflikten. Organisasjonen jobber på begge sider av kontaktlinjen og har blant annet brukt den siste tiden på å fylle opp lagrene sine med mat, vann og brensel.
Utenlandssjef Nora Ingdal forteller at hun besøkte områdene organisasjonen jobber i øst i Ukraina i 2018.
– Det var veldig utarmet. Og mange traumatiserte barn. En del hadde mistet pappa eller en søster eller bror. Det var lokalsamfunn preget av frykt og fattigdom, sier Ingdal.
Hun forteller at de gir hjelp til rundt 40 000 barn og at de blant annet har rehabilitert og bygget opp igjen rundt 20 skoler.
– I tillegg til å jobbe rent humanitært jobber vi også med å etablere såkalte trygge skoler. Det innebærer at skolene skal være trygge både fysisk og psykososialt for barna. Det har fungert godt og vi har hatt gode resultater. Men nå er det fare for at alt blir ødelagt igjen og at barn og voksne igjen blir ofre, sier Ingdal.
– Er det aktuelt for Redd Barna å trekke seg ut?
– Vi vurderer situasjonen fra time til time. Vi har nettopp styrket staben, og målet vårt er selvsagt at arbeidet skal kunne fortsette framover. Vi er forberedt på å trappe opp vår innsats så lenge sikkerhetssituasjonen og tilgangen gjør det mulig.
– Klare til å øke
Røde Kors er den største humanitære organisasjonen som jobber i Ukraina og har rundt 550 ansatte og 2000 frivillige. Morten Tønnessen Krokan forteller at organisasjonene er satt i nødberedskap. Det innebærer blant annet sikkerhetsplanlegging, identifisering av tilfluktsrom, opplæring i førstehjelp, klargjøring av satellitt- og radiokommunikasjon, beredskapslagre og planer for evakuering.
– Dette er en aktiv, pågående konflikt som fortsatt fører til stor nød. Hundretusenvis av mennesker langs kontaktlinjen lider under usikker matforsyning, manglende tilgang på vann og elektrisitet. Dette har vært deres hverdag i snart 8 år. Den økende usikkerheten er en stor belastning. Dersom situasjonen forverres er Røde Kors klare til å øke den humanitære innsatsen, sier Tønnessen-Krokan.
Han forteller at det ikke er aktuelt å trekke seg ut av Øst-Ukraina.
– ICRC-team (International Comitee of red Cross) arbeider fortsatt i områdene på begge sider av kontaktlinjen og har bilaterale og konfidensielle dialoger med alle parter i konflikten for å sikre at siviles tilgang til grunnleggende tjenester, deres hjem og infrastruktur til enhver tid er beskyttet mot kamphandlinger. Vår førsteprioritet er å fortsette å yte humanitær hjelp, sier han.