Én million mennesker uten tilgang på vann i Øst-Ukraina

Situasjonen er ekstremt spent på grensen mellom Russland og Ukraina og de fleste observatører mener faren for en russisk invasjon er stor. Den humanitære situasjonen i Øst-Ukraina er ytterligere forverret på grunn av den overhengende faren for krig.

FN anslår at rundt 2,9 millioner mennesker vil trenge humanitær nødhjelp i Ukraina i år.

– Hvis konflikten trappes ytterligere opp kan det få katastrofale konsekvenser for en lokalbefolkning hvor det allerede er store udekkede humanitære behov, sier Morten Tønnessen-Krokan som er regionsrådgiver for Europa i Røde Kors i Norge.

Han forklarer at det er svært vanskelige arbeidsforhold for hjelpeorganisasjonene øst i Ukraina. For eksempel har Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) flere ganger har måtte stanse arbeidet på grunn av kamper og voldshendelser. Hjelpeorganisasjonene må også kontinuerlig forhandle om å få lov til å levere mat, drivstoff og brensel til fyring til sivilbefolkningen.

For Røde Kors er det utfordrende å lage beredskapsplaner for tiden fremover.

– Det er vanskelig å planlegge videre arbeid fordi situasjonen er uklar og preges av en informasjonskrig, sier Tønnessen-Krokan.

Verst i øst

Han forteller at de fleste av de 2,9 millioner menneskene som trenger humanitær bistand befinner seg i den østlige delen landet, i områder som ukrainske myndigheter ikke har kontroll over.

– Det er en generell fattigdom og varemangel her, det er innført sanksjoner og man har bare begrenset kontakt med resten av Ukraina, sier Tønnessen-Krokan.

Konflikten har blant annet rammet to vannanlegg i Donetsk-regionen som vanligvis sørger for rent vann til over én million mennesker på begge sider av kontaktlinjen mellom de ikke-statlig kontrollerte områdene og de ukrainskkontrollerte områdene. Også sykehus i området er berørt av dette.

– Vi er bekymret for konsekvensene den pågående spenningen har for folk i området, som allerede har vært gjennom nesten åtte år med konflikt. På begge sider av kontaktlinjen har folk lidd på grunn av beskytninger, kamphandlinger, traumer og økonomiske problemer på grunn av konflikten som har vart lenge, sier Tønnessen-Krokan.

Kamper i tettbebygde strøk

Kampene pågår i og rundt tettbygde strøk, og både boliger og infrastruktur som vann- og strømanlegg er skadet.

Langs kontaktlinjen, har det vært en økning i granatangrep og beskytninger den siste tiden.

– Slike angrep er likevel ikke noe nytt. Her er det mennesker som har levd med granatangrep og beskytning daglig i åtte år, men det har vært en betydelig forverring den siste tiden, sier Tønnessen-Krokan.

Mange mennesker må krysse kontaktlinjen for å hente pensjonen sin og nødvendige varer på den andre siden, fordi dette ikke er mulig eller tilgjengelig i de områdene myndighetene ikke kontrollerer.

– Frem til 2019, var det over én millioner mennesker som krysset kontaktlinjen hver måned. I dag er det bare 70 000 som krysser kontaktlinjen, sier Tønnessen-Krokan for å beskrive hvor vanskelig det er å krysse linjen.

Humanitære organisasjoner slipper ikke til

– Det er veldig vanskelig å komme til steder, og områdene rundt den 427 kilometer lange kontaktlinjen er et av de mest minebelagte områdene i verden. Det skaper bevegelsesbegrenser og frykt, sier Tønnessen-Krokan.

Ingen har heller et komplett kart over hvor minene befinner seg, som gjør ferdsel i områdene krevende, ifølge talspesonen.

– I tillegg har koronasituasjonen gjort det vanskeligere for hjelpearbeidere å gi annen helsehjelp, og det lokale helsevesenet har blitt svært belastet.

Likevel er ICRC den største internasjonale humanitære organisasjonen til stede i de ikke-myndighetskontrollerte områdene i Øst-Ukraina og har per i dag 600 ansatte utplassert, hvorav de fleste i disse områdene.

ICRCs appell for 2022 på 724 millioner kroner var dekket med rundt ti prosent før eskaleringen av konflikten de siste ukene, ifølge Tønnessen-Krokan.

En forverring i konflikten eller en eventuell krig kan derfor få katastrofale konsekvenser for en lokal befolkning hvor det allerede var store udekkede behov.

– Situasjonen er svært alvorlig og det har går fra vondt til verre, sier Tønnessen-Krokan.

Nettstedet Devex melder at flere humanitære organisasjoner forbereder seg på krig, men sier at de ikke vil kunne dekke humanitære behov dersom situasjonen forverrer seg.

Etter åtte år med konflikt, har også 13 000 mistet livet og over 7 000 sivile blitt skadet, ifølge FN-tall. I tillegg har mer enn 1,5 millioner mennesker måtte forlate hjemmene sine, ifølge FN.

Debatt om Ukraina-bistand

Norsk bistand til Ukraina har de siste årene vært på om lag 200 millioner kroner i året, det er inkludert humanitær bistand. Det betyr at Ukraina ligger høyt på listen over mottakerland for norsk bistand. Siden 2014 har Ukraina mottatt rundt to milliarder kroner i bistand fra Norge.

Norges bistand til Ukraina ble i forrige uke diskutert på Stortinget da Høyres leder Erna Solberg etterlyste mer humanitær bistand på grunn av den spente situasjonen.

Solberg viste blant annet til at FN før jul ba om økte bidrag på 1,7 milliarder kroner til Ukraina.

– I forrige uke mente regjeringen at de ikke hadde fått noen forespørsel fra Ukraina. Vel, FN har bedt om det. Ukraina har bedt om det, i form av at ambassadøren, sa Solberg til NTB og viste til at Høyre har tatt opp spørsmålet om økt bistand til Ukraina tre ganger på Stortinget.

Solberg påpekte at økt bistand til Ukraina vil være en viktig solidaritetshandling.

– Det er et land som nå nesten ikke får internasjonale investeringer, som har store utfordringer med en befolkning som har flyktet, og flere flykter fra de aktuelle områdene, og som trenger humanitær hjelp. FN ba altså før jul om å øke hjelpen, og Norge har ikke økt. I dette spasertempoet til regjeringen er spørsmålet: Når konkluderer man?

Statsminister Jonas Gahr Støre (AP) var imidlertid uenig i at det drøyer å få på plass bistand til Ukraina.

– Vi gir allerede rundt 200 millioner kroner i året til Ukraina. Før jul ga vi friske midler til minerydding i Ukraina. Ett av de områdene Norge kunne bidra på, var også som medlem av Sikkerhetsrådet. I januar ledet Norge møtet om Ukraina på en måte som gjorde at Ukraina takket Norge for det. Her har vi stilt opp over tid, sa Støre.

– Men FN ber om mer?

– Ja, da får vi vurdere det. Men FN har appeller om støtte veldig mange steder i verden, og Norge følger opp mange av dem, så her må vi gjøre avveininger. Men Norge har stilt opp for Ukraina, på den humanitære og politiske siden, og det skal vi fortsette å gjøre.