Humanitært gjennombrudd
26. oktober underskrev sudanske myndigheter og opprørsstyrkene en avtale med FN som gir de humanitære organisasjonene adgang til å drive humanitært arbeid i hele landet. Avtalen skal foreløpig gjelde fram til 31. desember.
Den innebærer at Operation Lifeline Sudan (OLS), en nødhjelpsoperasjon i FN-regi som består av 41 hjelpeorganisasjoner, for første gang på 13 år får adgang til om lag 60 landsbyer i det sørlige Sudan.
Lederen for (OLS), Ronald Sibanda, mener avtalen gir unike muligheter.
- I OLS' historie har vi aldri tidligere hatt ubegrenset adgang. Noen steder er den humanitære situasjonen forferdelig, og det kan bli nødvendig med ekstraordinære tiltak, sier Sibanda i en pressemelding fra FN.
Folkehjelpa holdt stand. Norsk Folkehjelp har valgt ikke å være med i OLS, og har drevet humanitært arbeid i sør til tross for myndighetenes flyforbud. Stedlig representant for Norsk Folkehjelp i Sudan, Sten Rino Bonsaksen, sier at behovet for hjelp er enormt.
- Store deler av de nordlige områdene av Sør-Sudan har et enormt matbehov. Her har avlingene enten slått feil, eller blitt ødelagt i krigshandlingene. Store deler av befolkningen er dessuten på flukt, sier Bonsaksen og forteller at de anslagsvis 300.000 internt fordrevne flyktningene er de mest sårbare og de som har størst behov for matvarehjelp.
- Må få eiendomsfølelse. Bonsaksen håper optimistene har rett slik at det en nå kan få til varig fred i Sudan.
- Ingen ting er viktigere. Folk har lidd nok. Men det er viktig at folk i sør får eiendomsfølelse til avtalen. Avtalen må innebære et nytt Sudan. Klarer en å skape en slik tillit, er jeg optimist, sier Bonsaksen.
I tillegg til viktige avklaringer omkring maktfordeling og fordeling av ressurser, mener Norsk Folkehjelps representant at det er viktig å avklare situasjonen for områdene i grenseområdene mellom nord og sør.
- Menneskene i grenseområdene deler skjebne med befolkningen i Sør-Sudan ved at de har kjempet sammen med sør mot regimet i Khartoum. Det er derfor viktig at disse menneskene ikke blir overlatt til seg selv, sier Bonsaksen.