Hun ga vekk 70 milliarder kroner i fjor – og ble likevel rikere

På ganske få år har den 55-årige forfatteren gitt bort over 260 milliarder kroner til gode formål. Hun gir til et vell av ulike organisasjoner og i økende grad til utviklingsland og humanitære kriser.

I 2022 ga hun for eksempel rundt 26 millioner kroner til Flyktninghjelpens arbeid i Ukraina. I 2025 alene ga hun bort rundt 70 milliarder kroner – betydelig mer enn det fleste stater, Norge inkludert, gir i bistand. 

Scott har en enorm formue etter at hun skilte seg fra Amazon-grunnlegger Jeff Bezos i 2019. Hun begynte umiddelbart etter skilsmissen å gi vekk store summer og ifølge Forbes er det bare Bill Gates og Warren Buffet som har gitt vekk mer penger. 

Forbes og Bloomberg oppgir at formuen hennes fortsatt ligger rundt 30–35 milliarder dollar, mot 51 milliarder dollar i 2021. 

Bloomberg beregner at hun i 2025, til tross for at hun ga vekk rundt 70 milliarder kroner, faktisk ble rundt 900 millioner dollar rikere. Det skyldes av oppgangen i Amazon-aksjen.

Scott, som holder en lav profil, har tidligere gjort det klart at hun mener det er feil at noen har enorme rikdom, mens andre lever i fattigdom.

«Det er ikke tvil i mitt sinn om at noens personlige rikdom er et produkt av en felles innsats, og av sosiale strukturer som skaper muligheter for noen mennesker, men også hindringer for utallige andre», har hun blant annet skrevet på sin blogg Yield Giving.

Gates: fra 63 til 108 milliarder dollar

Det er ikke bare MacKenzie Scott som blir rikere samtidig som hun gir vekk store summer. Det samme gjelder superfilantrop Bill Gates. Da han og hans daværende kone stiftet Bill & Melinda Gates Foundation i 2000, var hans formue anslått til rundt 63 milliarder dollar. I dag er formuen hans anslått til rundt 108 milliarder dollar.

Veksten skyldes enkelt sagt at avkastningen på verdiene hans har vokst fortere enn han har gitt bort penger. Men hvis Gates ikke hadde gitt bort en eneste dollar, ville han trolig for lengst vært verdens første billionær – og trolig mye rikere enn Elon Musk – som regnes som verdens rikeste mann i dag.

Gates og Scott gir bort mye. Det gjør langt fra alle superrike. Til tross for at det blir stadig flere av dem.

Stadig flere superrike

Organisasjonen Oxfam slår i sin nye rapport om økende global ulikhet fast at 2025 var et veldig godt år for verdens milliardærer. For første gang passerte antallet dollarmilliardærer 3000 globalt. Siden 2020 har formuen til de aller rikeste i verden økt med 81 prosent. Oxfam anslår at de 12 rikeste enkeltpersonene i verden nå har større verdier enn den fattigste halvparten av menneskeheten – rundt fire milliarder mennesker.

Kalle Moene, professor ved Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo. forklarer at det er flere grunner til den voldsomme økningen i rikdommen til en liten grupper og at det er ulike årsaker i ulike deler av verden. 

– Men en viktig overordnet grunn er at avkastningen på kapital er høyere enn vekstraten i økonomien. Det betyr at de som har kapitalinntekt får en høyere vekst i sin inntekt enn de som har arbeidsinntekter. Dette gjelder så å si over alt i verden. I tillegg er det sånn at de som har mye kapital får en høyere avkastning enn de som har lite kapital. Jo mer konsentrert kapital, jo høyere avkastning. En del bransjer, som for eksempel farmasi, har jo også ofte monopol. Det bidrar også til konsentrasjon av kapital, sier Moene. 

Svekker demokratiet

Oxfam mener at det er et grunnleggende problem at flere milliarder mennesker lever i fattigdom og nød, mens en liten gruppe mennesker er enormt rike – og bare blir rikere. I rapporten understrekes det at de superrike i stadig større grad omsetter sin økonomiske makt til politisk makt. 

Det svekker demokratiet og gjør at innsatsen for å redusere ulikhet og fattigdom blir mindre, ifølge Oxfam.

Moene er også bekymret for den enorme og økende ulikheten vi ser i verden i dag.

– Det medfører blant annet en massiv maktkonsentrasjon, og jeg tror ikke dette nivået av ulikhet kan opprettholdes over tid. Det svekker selvfølgelig demokratiet og gir enorm innflytelse til en liten gruppe mennesker, sier økonomiprofessoren.

Oxfam foreslår blant annet regulering, skatter og styrking av demokratiske institusjoner og fagforeninger for å redusere makten og den økonomiske tyngden til verdens milliardærer. Moene er langt på vei enig i tiltakene, men understreker at det ikke er enkelt å finne løsninger.

– Politisk og sosial mobilisering er selvfølgelig viktig for å motvirke denne utviklingen. Spredning av eierskap kan også hjelpe. Men når vi har så konsentrert økonomisk makt som vi nå har fått, gjør det i seg selv det vanskelig å løse konsentrasjonsproblemet. Som de fleste økonomiske problemer er løsningen enkel rent økonomisk – for eksempel med en internasjonal skatt på kapital – men uhyre vanskelig politisk, sier Moene.

– Bør gi vekk mer

– Burde flere veldig rike mennesker gi bort som Scott og Gates?

– Absolutt. Vi snakker om mennesker som har enorm rikdom – mye, mye mer enn de trenger – samtidig som et stort antall mennesker i verden har altfor lite. Det burde være selvsagt at man deler. Og som eksempelet med Scott og Gates viser, kan mange av de superrike gi bort store summer nesten uten å merke det. Det er jo noe galt med systemet når du kan gi vekk 70 milliarder kroner og allikevel bli rikere, sier Moene.

Han understreker at omfordeling ikke kan baseres på rike menneskers velvilje alene.

– Det er bra at rike mennesker gir vekk penger til gode formål, og det burde flere gjøre. Men det bør ikke være det eneste prinsippet for omfordeling. Alle land må vurdere hvordan skattepolitikken kan hindre store formue- og derved maktkonsentrasjon. Både arveskatt og andre former for formuesbeskatning kan være viktig, sier Moene.

Han påpeker at målet med slik skatt ikke er å finansiere offentlig virksomhet, «men snarere å forhindre dynastier»

– I tillegg er diskusjonen av internasjonale kapitalskatter viktig. Men det er foreløpig ingen forslag som lett lar seg implementere, sier økonomiprofessor Kalle Moene.