– Ukraina har nå et overtak i krigen

«I mai gjenerobret Ukraina mer territorium enn det landet tapte ved fronten». Slik lød overskriften i den ukrainske nettavisen Kyiv Independent mandag ettermiddag – basert på uttalelser fra Ukrainas forsvarssjef Oleksandr Syrskyj.

Forsvarssjefen opplyste at den ukrainske hæren hadde hatt en nettogevinst i territorium på nærmere 100 kvadratkilometer langs frontlinjen i mai. Til sammen har ukrainske styrker dermed gjenerobret over 600 kvadratkilometer areal så langt i 2026.

De offisielle uttalelsene om ukrainske nettogevinster ved fronten sammenfaller i innhold med tidligere meldinger fra den ukrainske overvåkingsgruppen DeepState, som har sett den samme trenden. Den uavhengige gruppen konkluderer med at mai måned 2026 er første måned siden 2023 at Ukraina vinner mer areal enn det taper ved fronten.

– Viktigste endring på flere år

– Det som skjer nå, hvor Ukraina har gjenvunnet initiativet i krigen, er noe av det viktigste som har skjedd på flere år, sier analytiker og direktør ved Sahaidachnyi Security Center Lisea Ogryzko.  

Den ukrainske forskeren, som også bistår det ukrainske forsvarsdepartementet med rådgivning rundt reformer, viser til flere trekk ved situasjonen i 2026 som er positive for Ukraina.

• Økt bruk og en kraftig økt kapasitet i produksjon av ulike typer ukrainske droner har effektivt klart å demme opp for eller bremse russisk framgang. I noen områder i øst og sør – har ukrainske styrker gjenvunnet områder.

• Ukraina har hatt stor suksess med anslag mot russiske oljeinstallasjoner. Slike angrep – ved hjelp av ukrainske mellomdistanse- og langtrekkende droner og missiler - er med på å svekke den russiske krigsøkonomien.

• Tilsvarende angrep på kritisk russisk infrastruktur og militære produksjonsanlegg er også med på å svekke russisk økonomi og militær slagkraft.

• Nylig er det meldt om drivstoffmangel i sørlige regioner av Russland og i russiskokkuperte områder. 

• «Krigens matematikk» er i ferd med å innhente Russland. Antallet drepte russiske soldater er nå hver måned høyere enn det antallet nye soldater som Russland klarer å mobilisere.  

– Vestlige land må gripe muligheten

– Alt dette gjør at vi nå for første gang på flere år har en mulighet til å fortsette å få et økende overtak i krigen, sier Ogryzko.

Hun viser til at sist det var slik, i 2023, ble Ukraina sviktet av sine allierte, ikke minst USA, som fryktet Russlands atomtrusler. Nå håper og tror hun på en annen mottakelse, der vestlige land griper muligheten - og bidrar til at Ukraina forblir på seirende kurs.

– Situasjonen var ganske annerledes da. Vi hadde den gang bra med soldater som ville verve seg til krigen, men manglet militært utstyr. Vi var i praksis helt avhengig av vestlig militær støtte. Nå er bildet et helt annet, nærmest det motsatte. Vi mangler soldater, men har et stort arsenal av militært utstyr, i stor grad egenprodusert.

Ogryzko påpeker at Ukraina i løpet av kort tid har maktet å bygge opp en svært mangfoldig og robust egen militærindustri.

– 50 til 80 prosent av våpen og utstyr vi nå bruker i krigen er produsert i Ukraina, sier hun.

Håper på sponsing av lønninger

Den ukrainske analytikeren, som vi møter under et delegasjonsbesøk på Forsvarets høgskole, erkjenner samtidig at det er behov for nye kreative grep for å øke rekrutteringen av soldater.

– Et av de tiltakene vi håper kan ha en effekt er om vi kunne få internasjonal støtte til å øke lønningene for soldatene våre. Andre grep kan også være viktige, sier hun.  

Et annet område som kan styrkes er i støtten til ukrainske dronefabrikker, påpeker hennes analytiker-kollega Oleana Davlikanova fra samme institutt.

– For 2026 planlegger Ukraina å produsere sju millioner droner, men kapasiteten er 20 millioner. Det handler kun om å få inn nok ekstern finansiering, sier hun.

– Det er som å være på Amazon

De to analytikerne påpeker at Ukraina ikke lenger bare er et land som mottar bistand og rådgivning, men at landet også – i kraft av sine fire år i krig med tallmessig overlegen fiende – også har utviklet unik kompetanse og erfaring med effektiv krigføring.

– Vi har mye å lære bort til andre land, fastslår de to.

Som ett av flere eksempler på nytenkning innenfor militær logistikk forteller de om markedsplassen dot/chain. Den nettbaserte markedsplassen tilbyr løsninger der hver enkelt brigadesjef raskt kan bestille inn nødvendig utstyr til sine soldater, heller enn å måtte gå veien om forsvarsledelsen eller forsvarsdepartementet.

– Det er som å være på Amazon, bare at det handler om militært utstyr, forklarer Ogryzko.

Foreløpig er det kun ukrainskprodusert utstyr, men en utvidelse til å inkludere utenlandsk utstyr kan bli en videreutvikling, forteller de.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) opplyste tirsdag at Norge vil bidra med 1,2 milliarder kroner til utvikling og anskaffelse av sjødroner i Ukraina. Meldingen kom etter at Støre hadde møtt den ukrainske presidenten under det nordisk-baltiske statsministermøtet i Tallinn. 

Omfattende angrep, store sivile tap

Institute for the Study of War (ISW)  skriver i sin rapport 9. juni at den russiske militærledelsen nå har forbudt trafikk av militært materiell og vareleveranser langs hovedveien mellom fastlands-Russland og den den russiskokkuperte Krym-halvøya. 

Det uavhengige instituttet rapporterer om ukrainske framskritt på slagmarken, mens russiske styrker fortsetter å utgjøre en betydelig trussel langs fronten i øst, blant annet i områdene rundt byene Pokrovsk og Kupyansk.

Russland fortsetter å sende et stort antall kryssermissiler og droner inn over Kyiv og andre ukrainske byer. Noen av angrepene de siste ukene har vært blant de mest omfattende hittil i krigen, noe som også fører til et økende anta<ll dødsofre blant sivile. 

Krigen i Ukraina er dødeligere i dag enn på noe annet tidspunkt siden starten av Russlands fullskala invasjon i 2022, advarte FN-ledere Sikkerhetsrådet mandag denne uka. Et flertall av rådsmedlemmene ba om en umiddelbar våpenhvile og en tilbakevending til diplomati.