Ikke målt så mange væpnede konflikter siden 1946

Med 65 aktive konflikter i 35 land, var 2025 et svært voldelig år – det er ikke målt så mange konflikter i verden siden 1946. Det viser en fersk Prio-rapport.

Selv om antallet ikke-statlige konflikter har gått noe ned, har antallet mellomstatlige konflikter doblet seg siden 2024. Rapporten viser også at antall krigsofre går opp – mer enn 255 000 mennesker mistet livet som følge av krigshandlinger i året som gikk.

Det er spesielt krigene i Sudan og Ukraina, samt bombarderingen av Gaza som har bidratt til det høye antallet døde.

Israel opphav til flere konflikter

Afrika er det kontinentet med mest vold fra ikke-statlige aktører, men de negative tallene er ikke begrenset til det afrikanske kontinentet.

– Det finnes dessverre ingen områder i verden som skiller seg ut på en positiv måte, sier Siri Aas Rustad, forsker i Prio og forfatter av rapporten.

Aas Rustad forklarer imidlertid at enkelte områder skiller seg på en negativ måte.

– Midtøsten er et av dem, sier hun, og legger til at mange av konfliktene i regionen involverer Israel.

– Israel er involvert i fem ulike konflikter akkurat nå, påpeker Aas Rustad.

I tillegg til krigene i Gaza, i Libanon, Iran og Jemen, trekker forskeren også fram situasjonen i det okkuperte syriske Golan.

– Da Assads regime falt, gikk israelske tropper inn i syriske områder og utvidet det området de okkuperer på Golan. Det er en mindre konflikt som ikke har fått mye oppmerksomhet, men det er likevel en væpnet konflikt, understreker Aas Rustad.

Hun mener at man ikke kan utelukke at de mange ulike konfliktene i Midtøsten akkurat nå, kan bety at en storkrig kan bryte ut i tiden som kommer.

– Det vet vi ikke, men vi kan ikke utelukke at det vi ser nå kan være konturene av en storkrig, sier hun.

Sudan

Et annet område som skiller seg ut i global sammenheng, er Sudan og områdene rundt Sudan.

– Det er borgerkrig i Sudan, men det er en krig som også involverer mange andre aktører, inkludert Etiopia, Eritrea og Egypt, forklarer Aas Rustad.

Hun er bekymret for at konflikten i Sudan kan spre seg til nabolandene.

– Det er jo en viss spillover-effekt, spesielt siden landene rundt Sudan er veldig ustabile, sier Rustad, og viser blant annet til Etiopia, som har vært gjennom flere kriger de siste årene – og der mange er redde for at det kan bryte ut en ny konflikt.

– Etiopia og Eritrea støtter ulike sider i konflikten i Sudan, forklarer Aas Rustad.

Bistandskutt forverrer konsekvensene

Aas Rustad understreker at det er viktig å ikke bare bruke antallet dødsfall som mål på hvor alvorlig en konflikt er, men at det også er viktig å ta hensyn til de lidelsene som påføres mennesker som lever i områder med krig og konflikt. 

På grunn av de betydelige bistandskuttene verden har sett de siste årene, klarer ikke verdenssamfunnet å bistå de menneskene som opplever krig og konflikt.

– Kuttene er størst i noen av de områdene som er mest konfliktutsatte, understreker Aas Rustad.

– Det betyr at det er de som lider mest som får minst. Det gjør at konsekvensene av krig blir større, legger hun til.

Denne sammenhengen understrekes også i en rapport som nylig ble publisert av hjelpeorganisasjonen International Rescue Committee.

I denne rapporten vises det blant annet til hvordan bistandskuttene har gjort at nesten en halv million mennesker i Sudan mangler tilgang på helsetjenester. 

TRIPP-avtalen – et unntak

I henhold til Prio-rapporten er voldelige konflikter blitt mer konsentrerte og overlappende – og derfor vanskeligere å løse. Et av unntakene til denne tendensen, er derfor fredsavtalen mellom Aserbajdsjan og Armenia.

De to landene i Kaukasus har vært involvert i en voldelig konflikt over landområdet Nagorno-Karabakh siden slutten av 1980-tallet.

Etter at Aserbajdsjan overtok det omstridte området med militærmakt 2023, tok den amerikanske presidenten Donald Trump initiativ til forhandlingene om den såkalte TRIPP-avtalen («Trump Route to International Peace and Prosperity»), et prosjekt som starter med byggingen av en korridor mellom Azerbaidjsjan og Nakichevan, gjennom det sørlige Armenia.

Avtalen ble signert i 2025, men det har vært mye strid om avtalens vilkår, spesielt i Armenia. Ifølge forsker Benyamin Pogoshyan ved det armenske forskningsinstituttet ARPI, vil TRIPP-avtalens suksess avhenge av at hele det sørlige Kaukasus kobles bedre sammen, inkludert grensene mellom Armenia og Azerbajdsjan og Armenia og Tyrkia.

– TRIPP bør sees som en del av en større plan for å knytte landene bedre sammen og ikke som et enkeltprosjekt, understreker Pogoshyan.

Trumps fredsplan

Pogoshyan sier også at det er vanskelig å si om TRIPP kan være en modell for andre land, fordi det ble brukt militærmakt og tvungen befolkningsforflytning.

Aas Rustad ved PRIO sier at av de fredsavtalene som Trump hevder å ha stått bak, er TRIPP-avtalen den eneste det er reelt hold i. Som Pogoshyan er hun likevel usikker på om avtalen skal kunne bli et eksempel som kan etterfølges også i andre konfliktområder.

– Fredsavtalen kom etter en svært voldelig periode, men partene har hatt tid til å forhandle og ta tak i grunnårsakene til konflikten, sier Rustad.