Hvem er kulturimperialist?
DEBATTEN om sammenblanding av bistand og evangelisering er vi for lengst ferdige med. De fleste aktører vil i dag erkjenne at bistand ikke kan eller bør være verdinøytral. Dette var et hovedanliggende for Bistandsnemnda i de første åra etter etableringen i 1983. At det kan finnes noen uheldige eksempler har artikkelen «Bistand, Bønn og Bibler» i Verdensmagasinet X nr. 6/2003 vist.
Men Bistandsnemnda er svært påpasselige at det ikke skal skje forhold som kan oppfattes som bruk av våre midler til direkte evangelisering. Ja, mange misjonsorganisasjoner mener vi er «mer katolsk enn paven» når det gjelder søknadsbehandlingen! Den interessante debatt er imidlertid på et annet og dypere plan, og den har Verdensmagasinet X ikke fått med seg, nemlig:
Hvem er kulturimperialist? Kanskje selve bistanden (hvor nøytral den måtte være) øver vold på den lokale kulturen? Eller er det film, musikk, reklame fra vestens salgsmaskiner? Hva med turisme? Eller globaliseringen? Vi vet hvordan kultur og religion henger nøye sammen, spesielt i ikke-vestlige, ikke-sekulariserte land. Jeg har hørt av ledende muslimer i Mali: «Vi vil heller ha en skikkelig troende kristen fra Norge enn disse ikke-religiøse. De kristne har vi mye mer til felles med»!
HOLDNINGEN at vi, fra det rike Nord, vet best er dypt forankret i vårt utviklingsarbeid. Vi vet hva fremskritt er. Vi har definert det gode liv. Derfor har vi det sanne budskap å forkynne.
Men hva er det gode liv for en fattig i Mali, eller India? Holder vi muligheten åpen for at andre definerer det gode liv, eller fremskrittet annerledes enn vi? Som erfaren utviklingsperson har jeg også sett de sure frukter utvikling har gitt, for eksempel økt kulde og avstand mellom mennesker, frustrasjon over at det materielle ikke løste hat, fordommer og sårbarhet. Jeg mener at så lenge vi holder oss til menneskerettighetene som en universell verdibase kan ikke bistanden bli kulturimperialisme. I tillegg gir en verdibasert tilnærming til bistand i seg selv et åpent og trygt grunnlag for lokale partnere å forholde seg til. Men mer ydmykhet i forhold til kultur og religion hadde ikke skadet bistandsarbeidet. Det hadde gitt oss større jevnbyrdighet i dialogen om verdier, kultur og religion. Ikke minst, det hadde åpnet våre blå øyne for å se verden fra en ny synsvinkel, fra ståstedet til mennesker i Sør.
Oddvar Espegren er generalsekretær i Bistandsnemnda.
