Hvor overlegen blir ANCs seier?
JOHANNESBURG (b-a): Da ANC kom til makten i Sør-Afrika ved det første demokratiske valget i 1994 fikk partiet med en gang omtrent to tredjedeler av stemmene. I år ventes partiet å nå over den magiske grensen som i prinsippet gjør det til det største partiet.
Sør-Afrikas folk går til valgurnene 14. april. Det er tredje gangen landet har rettigheter til det som kalles å stemme i et fritt valg der alle kan delta. Knapt to uker etter valget, den 27. april, kommer presidenten til å bli tatt i ed. Det vil skje samtidig med en omfattende feiring av landets tiårige demokrati.
Lite spennende. Mens mange gleder seg til feiringen, er de færreste spent på utfallet av valget. Det er i det store og hele avgjort på forhånd, også hvem som kommer til å bli Sør-Afrikas «nye» president. Ingen tviler på at Thabo Mbeki kommer til å regjere ytterligere en periode i landet med Afrikas sterkeste økonomi.
Det eneste som ikke er forutsigbart er om regjeringspartiet ANC vil vinne flere enn to tredjedeler av parlamentets plasser. Gjør de det kan ANC teknisk endre grunnloven uten å behøve støtte fra ett annet parti.
Benektet i 1999. Allerede før valget i 1999 benektet den daværende visepresidenten Thabo Mbeki at to tredjedeler var partiets avgjørende mål. ANC hadde ingen tanker om å endre på konstitusjonen som ble vedtatt i 1996, som ansees som den mest rettferdige og liberale.
- Det er kanskje ikke vanlig i vestlige lands valg at ett parti er så dominerende, men vi kan jo ikke fabrikkere et valgresultat. Hvis folket velger å gi ANC to tredjedelers majoritet, er det helt legitimt. Spørsmålet vi heller må stille oss er om grunnloven er sterk nok til å hanskes med et så dominerende parti, sier Richard Calland, ved demokratiinstituttet IDASA i Cape Town.
Selv mener han at grunnloven er sterk nok. Han ser ingen overhengende fare med et sterkt dominerende regjeringsparti, og er mer bekymret over de svake opposisjonspartiene.
- De mangler politisk, strategisk og intellektuell kapasitet. Jeg skulle gjerne sett et sterkt regjeringsparti samtidig med en sterk opposisjon, sier Calland.
Ingen trussel. Heller ikke Peter Vale, professor i politikk ved Rhodes-universitetet, ser dagens politiske bilde i Sør-Afrika som en «trussel» mot demokratiet.
- Kritikken er den naturlig reaksjon mot ANCs dominans. Samtidig er en del av vår suksess at Sør-Afrika virkelig aksepterer tanken på demokrati. De som ser to tredjedeler majoritet som en trussel, har ikke forstått av folket har kjøpt hele ideen om demokrati, hvilket er en stor forskjell når man sammenligning med for eksempel Zimbabwe.
- I Sør-Afrika kommer det alltid til å finnes en grasrotpolitikk som blir formet ute på gatene. Denne type folkebevegelse henger over regjeringen, slik var det også med hiv/aids-spørsmålet. Men på tross av dette syns jeg ikke at vi har et folkelig demokrati som i Skandinavia. Demokratiet finnes ennå ikke i alle folks hverdag. Eliten snakker om demokrati, men ikke folket, sier Peter Vale.
11 partier til valg
Til sammen elleve partier stiller til valg i Sør-Afrika. (Antall plasser de vant i parlamentet ved forrige valg oppgitt i parentes til slutt.)
African Christian Democratic Party (ACDP) - (6)
African National Congress (ANC) - (266)
Azanian People's Organisation (AZAPO) - (1)
Democratic Alliance (DA) - (38), under navnet Democratic Party
Freedom Front Plus (FF+) - (3)
Independent Democrats (ID) - (0)
Inkatha Freedom Party (IFP) - (34)
New National Party (NNP) - (28)
Pan Africanist Congresss of Azania (PAC) - (3)
United Christian Democratic Party (UCDP) - (3)
United Democratic Movement (UDM) - (14)