Hvordan avverge konflikter?

Det sier Verdensbankens forskningsdirektør Paul Collier. Mannen bak «Assessing aid» var nylig på sitt tredje norgesbesøk for å lansere en egen studie på konflikt og bistand, kalt «The ecomomics of civil wars, crime and violence».

Verst i Afrika. På 90-tallet eksploderte voldsnivået, især i Afrika. Verden over har borgerkriger og konflikter de siste ti årene skapt 13 millioner flyktninger og ytterligere 38 millioner internt fordrevne. Disse enorme sosiale kostnadene er det i all hovedsak fattige utviklingsland som må bære.
I studien har Collier og hans team gjennomgått alle nasjonale konflikter og borgerkriger siden 1960. 160 land over hele verden er representert i analysen over årsaker til konfliktene.
- Utgangspunktet vårt var om vi kunne finne faktorer som kan forklare det skyhøye konfliktnivået i Afrika, sier den tidligere Oxford-professoren og (ifølge ham selv) «afrikanisten».
- Men det vi fant var at afrikanske konflikter ikke skiller seg fra de globale konfliktmønstrene. Verden over er det de samme faktorene som utløser krig og vold, opplyser Collier.

Tre hovedårsaker. Collier deler årsakene inn i tre kategorier: Økonomi, sosiale forhold og geografi.
- Kort fortalt er fallende vekst, lav gjennomsnittsinntekt, samt ikke for stor grad av etnisk oppsplitting faktorer som bidrar til å øke risikoen for konflikt. Dersom et land har rike naturressurser, blir risikoen større, sier Collier.
- Økonomien spiller en stor rolle. Går for eksempel veksten nedover, øker risikoen for konflikt betraktelig. Det samme gjelder inntektsnivået: land med lav inntekt har betydelig større risiko for krig enn de med høy. I tillegg øker risikoen for land som er avhengig av eksport av noen få råvarer, som diamanter eller tømmer, sier han.
- Når det gjelder sosiale forhold, finer vi at etnisk mangfold er sikrere enn et homogent samfunn. I et oppsplittet samfunn, preget av mange ulike stammer eller kulturer, er det langt vanskeligere å bygge opp en sterk nok militær organisasjon. Men i samfunn der en stamme er langt større enn de andre og har kontroll over landet, dobles konfliktrisikoen.
Også land i en post-konflikt situasjon er en farlig fase. Det er hele 50 prosent sjanse for at landet havner i en ny konflikt innen fem år, fremholder Collier. Men faren reduseres med tida - med ett viktig unntak: I land der store befolkningsgrupper befinner seg i utlandet, som for eksempel tamiler fra Sri Lanka, opprettholdes konfliktrisikoen.

Zaïre på topp. - Ved hjelp av denne modellen kunne vi allerede i 1995 spå at Zaïre (nå DR Kongo) var verdens mest risikofylte land. Dette slo jo til. Spørsmålet vi må stille oss er om vi kunne gjort noe med det - kunne vi gitt mer bistand? Bidratt til politiske reformer?
Collier lar spørsmålet henge i luften. Det er denne debatten han ønsker at Verdensbanken og andre givere nå tar.