I kamp mot blod-hosten

Flere dør av tuberkulose i dag enn noen gang tidligere i historien. Men det finnes lyspunkter. Historien om Sudan viser at det nytter å ta opp kampen mot tilsynelatende ustoppelige epideminer.
I 1995 bestemte Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL) seg for å gå inn med støtte til tuberkuloseprosjektet i Sudan, et land som ingen ville støtte på grunn av myndighetenes slette rykte. Den internasjonalt anerkjente forskeren og legen Gunnar Bjune, som har samarbeidet med LHL i mange år, ble koblet inn fra norsk side.

136.000 pasienter. Den sudanske lungespesialisten Asma ElSony var allerede leder for det nasjonale tuberkuloseprogrammet i Sudan. Midlene, cirka 7-8 millioner kroner årlig, ble bevilget fra NORAD. Småpenger i forhold til mange av de store, kostnadskrevende prosjektene.
På fem-seks år har mye skjedd: 136.000 pasienter har fått behandling for sin tuberkulose - av dem ville halvparten ha dødd uten behandling.
- Det er inspirerende å jobbe med tuberkulose. Behandlingen redder liv og hindrer lidelse og sorg på en enkel og billig måte.

Kvalitetssikrer. Klokken er 5 en beksvart morgen i Sudans hovedstad Khartoum. Det er helt stille i gatene. Doktor Asma og professor Gunnar, som de kalles i Sudan, klatrer om bord i et trangt baksete i en landrover. Sammen med dem er Ted Torfoss fra LHL.
Fire timer og 30 humpete mil senere nesten faller de tre ut av landroveren. Det eneste som har sovet, er bena.
- Jeg kunne av og til tenke meg en mer komfortabel jobb, erkjenner Bjune. Men det blir med tanken.


Drømmen å leve på. Klokken 9 har temperaturen steget til godt over 40 grader. Det er en verden av sol, vind og sand. Tørken har vart i 10 lange måneder. Det er så varmt at en snapper etter pusten.
- Kjære venner, det er fantastisk å møte dere igjen! Det er altfor lenge siden!
Den slitne forsamlingen våkner på benkene, 20-30 ledere for lokale tuberkulosesentre retter ryggen. De forteller om ørsmå ressurser som må strekkes farlig langt. Om strømbrudd og biler som ikke vil gå. Om dyktige leger som forsvinner til Saudi-Arabia for å tjene penger. Men også om legene som blir værende i hjemlandet med en månedslønn på 800 kroner, fordi de ser at de faktisk får gjort noe for vanlige folk.

Vil klare seg selv. Ingen som jobber med tuberkulose i dag gjør det bare av medlidenhet. Ja, det dreier seg om å hindre lidelse og død. Men det handler også om å forhindre at den multiresistente tuberkulosen får utvikle seg - den som ingen, heller ikke vi her til lands med våre fantastiske ressurser, kan beskytte oss mot.
Dr. El-Amin Mahmoud Osman, helseminister i delstaten Sinnar beskriver situasjonen som vanskelig på grunn av fattigdommen, men ikke håpløs.
- Visst kan vi løse problemene med tuberkulose! Vi ønsker økonomisk støtte til arbeidet vårt, for dette makter vi ikke alene, men også faglig råd og veiledning. Vi trenger hjelp fra gode venner. Målet er å klare oss selv, sier ministeren.

To dager senere møter vi Veronica (28) utenfor et helsesenter i en av de store flyktningeleirene utenfor Khartoum. Hun er kledt i en strålende rød drakt, kanskje for å feire at det er den aller siste dagen av en åtte måneder lang behandling.
- Ja, det tok lang tid. Men nå er jeg frisk, helt frisk, sier hun fornøyd.
Veronicas familie har fått henne tilbake fra sykdommen. Hun kan fortsette å være mor for de tre barna sine, være kone og datter.
- Tuberkulose har et fryktelig stigma, mer enn mange andre sykdommer. Det er ikke så mange år siden tuberkulose var en dødelig sykdom, og det husker fremdeles de gamle. Særlig er det ille for ugifte kvinner å få tuberkulose, fordi de risikerer å få ødelagt mulighetene for giftermål. Derfor utsetter mange å gå til lege til det er for sent, forteller doktor Asma.

Utveksler kunnskap. Gunnar Bjune og LHL har med seg NORAD-penger og ekspertise til Sudan. Men utvekslingen av fagkunnskap og entusiasme går begge veier. Asma ElSony, som er en av Afrikas fremste eksperter på tuberkulose, er i ferd med å avslutte doktorgradsstudiene sine i Oslo.
- Hun vet mye mer om tuberkulose enn meg. Gjennom henne kommer ekspertise til Norge om en sykdom som truer oss mer og mer. Vi har like mye bruk for henne som hun har for oss. Den eneste grunnen til at jeg kan kalle meg ekspert her i Sudan, er at jeg akkurat nå er langt hjemmefra, hevder Bjune.
- Vi har faktisk mye å lære av helsevesenet i 3. verden. Blant annet kan vi lære noe om effektivitet. Kvalitet henger ikke alltid sammen med ressurser. I Sudan har helsevesenet en god struktur, men nesten ingen ressurser. I Norge har vi massevis av ressurser, men altfor lite struktur.

Mål: Under 1 pst. Asma ElSony er ikke i tvil om at støtten fra Norge betyr at kampen mot tuberkulosen går mye raskere.
- Det sparer mange mennesker for lidelse og sorg. Og det hindrer sykdommen i å spre seg. Men vi må være tålmodige for å oppnå resultater med tuberkulose. Det er ikke som med en kjapp blindtarmoperasjon, sier hun.
Doktor Asma ElSony har satt seg et mål: Hun vil jobbe for å få utbredelsen av tuberkulose ned på et europeisk nivå, det vil si ned på under en prosent. Tuberkulose skal ikke plage hennes befolkning mer enn den norske.
Nei, hvorfor skal hun nøye seg med mindre?