Idrett og utviklingssamarbeid
I forrige utgave av Bistandsaktuelt tar Anne Birgitte Leseth fra Universitet i Oslo opp sentrale problemstillinger tilknyttet utviklingssamarbeid, og da særlig norsk idretts rolle i utviklingssamarbeid.
Leseth stiller det betimelige spørsmålet om det i realiteten er samarbeid mellom likestilte partnere, eller om det er forhold hvor den ene parten innehar en maktposisjon. Til tross for gode intensjoner og fokus på mottageransvar og partnerskap, er det dessverre ikke alltid likevekt i partnerskap i utviklingssamarbeid. For best mulig å kunne sikre reelle partnerskap, legger Idrettsforbundet vekt på at prosjektene vi støtter skal være lokale initiativ, utviklet og drevet av partnerorganisasjoner. Vi bistår partnere i deres arbeid med å videreutvikle idretts- og aktivitetstilbud etter deres egne ønsker og behov. Når partnere ber om teknisk rådgivning, bidrar vi ikke med å overføre Idrettsforbundets modeller, men ved å stille våre erfaringer til rådighet.
Det er viktig å oppklare at Idrettens Fredskorps ikke inngår i denne støtten partnerne mottar, og utgjør bare en del av Idrettsforbundets samlede utviklingssamarbeid. Idrettsfredskorpsere sendes ikke ut som «eksperter», slik Leseth gir inntrykk av. Hovedtanken bak Idrettens Fredskorps er ikke tradisjonell bistand, men solidaritet og utveksling av kunnskap og erfaringer. Idrettsforbundet tilrettelegger for utveksling av frivillige i samarbeid med noen av våre partnere i det sørlige Afrika.
Utvekslingen går begge veier, både fra Norge til partnerorganisasjon og fra partnerorganisasjon til Norge. De frivillige forventes å bistå den lokale partneren i sitt arbeid, men hovedmålet er at de gjennom sin innsats selv skal lære. På bakgrunn av denne målsetningen gir det liten mening å ta et sitat fra en anonym kilde i Zimbabwe til inntekt for at idrettsfredskorpserne aldri oppnår noe som helst. Det er en selvfølge at effekten uteblir når man måler den ut fra feil målsetning. Når dette er sagt, er det mulig at Idrettforbundet ikke har formidlet målet og rollen til idrettsfredskorpsere tydelig nok, og dermed sådd falske forventninger.
Leseth påpeker helt riktig at det ikke finnes en «direkte og naturlig sammenheng mellom idrett, fred, forsoning og likestilling». Det er ikke gitt at idrett utelukkende har positive effekter. Idrett kan være en arena for fusk, korrupsjon, doping, misbruk og penger, for å nevne noe. På den annen side kan idrett drevet på en god måte ha positive effekter for det enkelte barn og for samfunn generelt. Idrettens utviklingssamarbeid handler derfor om å bidra til å legge til rette for positive idrettsopplevelser. For å sikre dette står idrettens negative potensial sentralt i vår dialog med partnerne.
Målet er at idretten skal inkludere, skape fellesskap, glede og mulighet for selvutfoldelse. Idrettsforbundet ønsker derfor å støtte godt tilrettelagt idrett og fysisk aktivitet gjennom langsiktig organisasjons- og kompetansebygging, basert på de individuelle partnernes egendefinerte behov.
Leseth tar opp et sentralt hodebry i utviklingssamarbeid; hvordan måle effekter? Hun spør retorisk om bilder av smilende barn er bevis på utviklingssamarbeidets effekt. Smil eller tårer på bilder kan fortelle viktige historier, men det er selvsagt ikke på den måten Idrettsforbundet dokumenterer resultater.
På lik linje med andre frivillige organisasjoner i Norge har vi faste rapporteringsrutiner, både i forhold til våre partnere og våre finansieringskilder, der det stilles krav til analyse av resultatoppnåelse. Det gjennomføres også eksterne gjennomganger og evalueringer hvor resultater synliggjøres. For tiden er vi inne i en prosess, sammen med våre partnere, for å identifisere indikatorer og nye dokumentasjonsmetoder for i enda bedre grad kunne måle effekten av utviklingssamarbeidet.
I sitt innlegg tar Leseth opp viktige og allmenngyldige problemstillinger i utviklingssamarbeid. Dette er utfordringer Idrettsforbundet kontinuerlig jobber med i samarbeid med våre partnere. Vi ønsker imidlertid fortsatt kritisk dialog, og ønsker konstruktive innspill og potensielle forbedringstiltak velkommen.
Marthe Hotvedt er rådgiver på utviklingssamarbeid i Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité.