– Importøkning tar tid

- Gjennom NIS-strategien arbeider vi langsiktig for å utvikle produksjonskapasitet og kompetanse slik at landene skal bli i stand til å produsere varer våre land etterspør. Vi arbeider også med å etablere nye eksportlinjer mellom Uganda og Norge. Jeg besøkte Uganda i vår med en næringslivsdelegasjon hvor bl.a. Handels og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) deltok. Under besøket ble det identifisert muligheter som jeg håper vil føre til at vi etter hvert ser nye ugandiske produkter i norske hyller, sier Kjørven.
- Nedgangen i importen til Norge fra Uganda skyldes særlig en sterk reduksjon i importen av avskårne blomster i 1999-2001. Handelen med Uganda er liten, og da den norske importøren av roser ble kjøpt opp av nye eiere som valgte å importere fra andre markeder, ga det kraftig utslag i eksporttallene.
- Ifølge NORFUND, som er med på finansieringen av roseproduksjonen i Uganda, eksporterer produsenten nå særlig til det britiske markedet. Uganda får dermed fortsatt viktige inntekter, og det viktigste for oss er ikke å øke importen til Norge som sådan, men å øke ugandisk eksport totalt sett, understreker Kjørven.
- Når det gjelder Sri Lanka, har eksporten til Norge vært nokså stabil de siste fem årene, og dollarkursen er med på å forklare svingningene i importverdien. Også i forhold til Sri Lanka arbeider vi aktivt for å få i stand økt import, blant annet gjennom et «matchmaking»-program for å øke kontakten mellom næringsliv og produsenter/importører i våre to land, sier han.
Kjørven mener produktutvikling og forbedring av rammebetingelsene ofte vil være nødvendig før eksport kan komme i gang. I tillegg gir regelverk for helse, miljø og sikkerhet ofte store utfordringer for utviklingslandenes evne til å delta i verdenshandelen.