Her er fem grunner til at Sør-Asia er på randen av storkrig

1. Utløsende årsak: terror-aksjon

Den direkte utløsende årsaken til at India denne uka gikk til angrep på flere mål i Pakistan og den pakistansk-kontrollerte delen av Kashmir var et terrorangrep. Det brutale angrepet skjedde i byen Pahalgam i den indisk-kontrollerte delen av Kashmir 22. april. 

28 turister ble drept, de aller fleste indiske hinduer.

En militant separatistgruppe, kjent under navnet The Resistance Front (TRF), har tatt på seg ansvaret for Pahalgam-angrepet. Indiske myndigheter mener gruppen er finansiert og støttet av Pakistan og at den er en undergruppe av en kjent opprørsgruppe, som i flere tiår kjempet for å styrte indisk styre i Kashmir.

Pakistanske myndigheter avviser alle påstander om at deres sikkerhetsstyrker på noen måte er involvert.

Den militante gruppen TRF har på sin side sagt at ofrene ikke var turister, men medlemmer av ulike indiske sikkerhetsorganer på en tur organisert av den indiske regjeringen. Selv om et par av ofrene har blitt identifisert som medlemmer av sikkerhetsorganer, finnes det ingen bevis som støtter denne påstanden, skriver International Crisis Group.

Lokalmyndighetene i den pakistansk-kontrollerte delen av Kashmir har på sin side både arrangert en sørgemarkering og tatt sterk avstand fra terroraksjonen. Ledere fra hele det politiske spekteret – fra anti-indiske separatister til pro-indiske politikere – sluttet opp om protestene og markeringene mot terroraksjonen. 

2. Lang historisk uenighet om råderett

Det hindu-dominerte India og det muslimsk-dominerte Pakistan har vært i konflikt om råderetten over området Kashmir helt siden de to landene ble selvstendige i 1947. 

Striden har siden den gang utløst tre perioder med kriger, i 1947, 1965 og 1999. I tillegg har det vært en rekke enkelthendelser og militære svar der soldater på begge sider er drept.

India kontrollerer mesteparten av det omstridte området. Til sammen bor det drøyt 18 millioner mennesker i regionen, de aller fleste muslimer.

Siden 1989 har det pågått et opprør i den indiskstyrte delen av Kashmir. Opprørsgruppers aksjoner og indiske sikkerhetsstyrkers mottiltak har siden den gang kostet mer enn 47.000 mennesker livet. 

India har anklaget Pakistan for å støtte opprøret, blant annet gjennom å tillate eller drive egne leirer der separatistiske opprørere – blant dem islamister fra ulike steder i verden – får opptrening.

3. Hardhendt anti-terrorkrig skaper misnøye og grobunn for separatisme

Indiske myndigheter og deres sikkerhetsstyrker har i mange år gått hardhendt fram for å slå ned protestholdninger og indisk-fiendtlige separatistgrupper i Kashmir. Mange analytikere har ment at denne «anti-terrorkrigen» har skapt grobunn for militante grupper.

Indias hindu-nasjonalistiske regjering opphevet Kashmirs begrensede autonomi i 2019. India ble den gang og i årene etterpå beskyldt for å svekke kashmirernes politiske rettigheter og frihet. Samtidig ble antallet indiske soldater i regionen økt betydelig.

Amnesty og andre menneskerettighetsorganisasjoner har gjentatte ganger beskyldt indiske sikkerhetsstyrker for drap, tortur, vilkårlige fengslinger og andre menneskerettighetsovergrep mot sivilbefolkningen.

Politiske eksperter har lenge trukket paralleller mellom Kashmir og Palestina om territoriell okkupasjon og bosetterpolitikk.

Ledere av fremtredende politiske partier, inkludert de som anser Kashmir som en del av India, var blant tusenvis av sivile som ble arrestert i kjølvannet av uroen i 2019. Siden den gang har myndighetene arrestert og skremt journalister, mens offentlig ansatte, inkludert politi og akademikere, har blitt suspendert eller sparket.

Mer enn 83 000 bostedsbevis har blitt gitt av den indiske regjeringen til ikke-bosatte i Jammu og Kashmir de siste to årene – noe som ikke var tillatt før 2019.

Hus tilhørende familiemedlemmer av mistenkte opprørere er jevnet med jorden av bulldosere.

«Den ulovlige rivingen av muslimske eiendommer utført av indiske myndigheter, framstilt som «bulldoser-rettferdighet» av politiske ledere og media, er grusom og forferdelig», sa Agnes Callamard, Amnesty Internationals generalsekretær, i fjor.

4. Indiske anti-terrortiltak skaper ytterligere misnøye

Reaksjonene fra indisk side etter terrorangrepet 22. april var også harde. I løpet av en drøy uke etter angrepet gjennomførte regjeringsstyrker omfattende avsperrings- og søkeoperasjoner gjennom skogene rundt Pahalgam – med et mål om å pågripe fire mistenkte angripere.

«Bare i løpet av de første dagene arresterte indiske sikkerhetsstyrker mer enn 1500 mennesker for avhør og rev ned husene til minst ti påståtte militante. Videoer av hjem som ble jevnet med jorden med eksplosiver (…) sirkulerte på nettet. 

I opptaket ser naboer på, mens eksplosjoner forvandler hjem til ruiner», skriver fagbladet The New Humanitarian – som kaller det «kollektiv avstraffelse» – basert på løse påstander og vage mistanker om å «huse terrorister».

5. Spenningene mellom India og Pakistan bygger seg opp ytterligere

Terrorangrepet den 22. april fortsetter å gi gjenklang i regionen og forsterkes nå av både ordkrig og de høyst reelle og dødbringende indiske militære angrepene 6. mai, samt pakistanske militære motsvar.

Reaksjonene mot terror-aksjonen har vært omfattende over hele India, både i det politiske ordskiftet og i indiske i medier. Videoopptak av døde kropper og traumatiserte familiemedlemmer er sendt om og om igjen på i lokale tv-kanaler. 

Indiske sosiale medier har på sin side vært preget av hatske utfall mot muslimer og folk fra Kashmir, mens mange krevde gjengjeldelse mot Pakistan.

Myndighetene i New Delhi har på sin side iverksatt en rekke tiltak for å ramme landet de mener står bak terroraksjonen. Blant disse, er å suspendere en viktig vannavtale, kansellere visum og forby pakistansk bruk av luftrommet. Tiltak for å svekke det gjeldstyngede Pakistans finansielle stilling og internasjonale lånemuligheter vurderes også, skriver BBC.

Det veldig mange nå forventer er at Pakistan skal slå hardt tilbake mot India, etter angrepene natt til 7. mai. Over hele landet har det vært politiske markeringer med krav om gjengjeldelse. 

I de indiske angrepene ble ni steder i Pakistan og pakistansk-kontrollert Kashmir rammet av raketter, artilleri og flyangrep. India sier at kun militante mål ble angrepet, basert på troverdig «etterretningsinformasjon».

Pakistan sier på sin side at bare seks mål ble truffet, og hevder samtidig å ha skutt ned fem indiske jagerfly og en drone – en påstand India ikke har bekreftet. Landets statsminister har gitt hæren grønt lys for ytterligere svar på de indiske angrepene.

Ifølge myndighetene i Islamabad ble 31 mennesker drept og 46 skadet i de indiske luftangrepene og beskytningene på tvers av kontroll-linjen (LoC) – som utgjør de facto-grensen mellom India og Pakistan. Samtidig rapporterer India at sju sivile ble drept av pakistansk bombing på sin side av de facto-grensen.

Torsdag ble det meldt om at indiske og pakistanske soldater har utvekslet ild gjennom natten langs delelinjen i Kashmir, ifølge den indiske hæren. Indiske myndigheter opplyser videre at 13 sivile er drept i pakistanske angrep siden onsdag. I tillegg skal 59 personer være såret.

USA, Kina og en rekke europeiske land oppfordret umiddelbart etter angrepene partene til ro og tilbakeholdenhet. Det samme har FNs generalsekretær.