Indiske jordskjelvofre i tidsnød

Å dømme etter de enorme ødeleggelsene vi kan se i byer som Bhuj og Bachau - forårsaket av det kraftigste jordskjelvet i India på 50 år - vil mange mennesker måtte ta til ta med midlertidige, utilstrekkelige boliger. Men pågangsmotet og arbeidsinnsatsen er stor i en hardt prøvet befolkning, tross temperaturer opp mot 45 grader i skyggen.
Landarbeideren Jaredja Dilubha og kona Jadeja Praffulba er blant de som fortsatt lever i et telt ute på jorde - fire måneder etter at jordskjelvet raserte byen Bhuj og hundrevis av omkringliggende landsbyer. Selv rakk de å løpe ut, før tak og vegger raste sammen. Vi møter dem på barneavdelingen på det store feltsykehuset i byen, som ble etablert av et team fra det norske og finske Røde Kors få dager etter skjelvet. Der våker de over sin lille sønn, som er uttørret etter flere ukers diarré.
- Gutten vår var sterk før. Dette har kommet på grunn av forholdene vi lever under. Det er så forferdelig varmt i teltet, sier Jaredja.

Det haster. 1200 rupier (omlag 300 kroner) og nødrasjoner de første 14 dagene er alt de har fått tildelt så langt, fra delstatsmyndighetene og hjelpeorganisasjoner. Jaredja gjør noen småjobber for å skaffe mat og penger til å gjenoppbygge huset sitt. Det vil koste rundt 20.000 rupier (5000 kroner), anslår han. I mellomtida vil han prøve å få leid et bedre husvære til seg selv, kona og tre små barn.
- Vi må ordne noe før monsunen kommer, sier Jaredja.

Kraftige vinder. Håp og frykt. Dette er nøkkelordene når befolkningen i jordskjelvområdet snakker om monsunen - det kraftige tropiske regnværet som kommer år om annet og gir livgivende vann til folk og fe.
Frykten er knyttet til fuktighet, kraftige vinder (noen ganger i form av syklon), insekter og sykdom.
- Det sies at monsunregnet bringer med seg vindkast som kan bli opptil 150 km/t, sier norske Brita Garden som er informasjonskoordinator for Røde Kors-sykehuset.
Som en midlertidig nødhjelp har nasjonale og internasjonale hjelpeorganisasjoner delt ut presenninger og telt. Myndighetene i Gujarat har på sin side lovet å gi støtte til alle som skal reparere og gjenoppbygge sine boliger, men i en skeptisk befolkning stoler ingen helt på at de pengene kommer. Hundretusener av arbeidssomme familier har likevel kommet langt i å gjenoppbygge og reparere sine enkle boliger - finansiert ved salg av egne eiendeler og lån i banker, mikrofinans eller hos lokale pengeutlånere.

Nok for to år. Håpet er knyttet til at regnet vil gi ny grøde - for folk og kyr. Med et skikkelig regn kan være nok for to år i dette ustabile nedbørsområdet. De siste par årene har monsunregnet uteblitt. Det har ført til omfattende tørke. Dermed er folk i dette området dobbelt rammet av naturkatastrofer.
På vei til «ørkenlandsbyene» nord for byen Bhuj passerer vi gjennom et forrykende uvær. Men det er sand - ikke regn - de kraftige vindkastene bringer med seg.
- Her i Tuka spiser vi to skjeer sand per dag, ufrivillig, sier landsbybeboerne vi snakker med - med galgenhumor.
Da jordskjelvet kom ble omlag 70 prosent av husene i området ødelagt av jordskjelvet. Nå har de hardføre innbyggerne ordnet seg som best de kan - i provisoriske hus, i telt og under presenninger.

Vann - mest prekært. Tørken har vart i snart tre år, og de få vannmagasinene som det fortsatt er vann i begynner virkelig å tømmes. Mange kvinner må gå i kilometer på kilometer med tunge vannbeholdere på hodet, flere timer hver dag. Andre har valgt å emigrere ut av området med sine kyr.
- Å få reparert vannmagasinene er det absolutt mest prekære, fastslår programdirektør i jordskjelvområdet Praveen Pardeshi i FNs utviklingsprogram (UNDP).