Ingen bistandsfrys for Midtøsten

–Nei, det er ikke aktuelt med noe frys av bistand til de palestinske områdene, sier statssekretær Raymond Johansen i Utenriksdepartementet.

Publisert

Regjeringen har tidligere i år frosset bistanden til noen land på grunn av krigshandlinger, men Johansen vil ikke sammenligne «fryse»-politikken overfor Etiopia og Eritrea med Midtøsten.
- Det er stor forskjell på hvor involvert vi er i disse områdene. I Midtøsten er vi også i den situasjonen at den norske utenriksministeren er leder av giverkoordineringsgruppen, sier Johansen.
- I årets statsbudsjett reduseres bistanden til det palestinske området med 45 millioner, samtidig som der skjer en opptrapping i Midtøsten som region.
- Dette er ganske udramatisk. Dette er en regional konflikt, og spørsmålet om de palestinske flyktningene må løses. Jordan, Syria og Libanon har mange flyktninger, både fra 1967 og 1948, sier Johansen.
Samtidig ser han at så lenge Israel hermetisk lukker de palestinske områdene, slik at de blir umulig å drive handel eller arbeide i Israel, så hjelper det ikke å pumpe inn penger.
- Fravær av krig og væpnet konflikt er en forutsetning for at bistand skal fungere og bidra til utvikling, mens bistand kan være et effektivt virkemiddel for å forebygge konflikter, og - ikke minst - for «å smøre maskineriet» i en fredsprosess, sier Johansen.
Et spørsmål som har været mye diskutert har vært om Norge på offisielt plan har vært for unnvikende i forhold til Israels voldsbruk under sammenstøtene tidlig i oktober. Utenriksminister Thorbjørn Jagland avviser overfor Bistandsaktuelt at regjeringen ikke har kritisert den ene part mer enn den andre:
- Vi støtter Sikkerhetsrådets resolusjon som fordømmer Israels voldsbruk, sier han.
Statssekretær Raymond Johansen legger store vekt på at regjeringen har en unik tillit hos begge parter: - Hadde vi gått hardt ut kunne vi ha svekket denne tilliten. Men vi har bare hørt denne kritikken fra Norge, og ikke fra palestinerne. Vi er sensitiv om hvordan vi ordlegger oss i slike situasjoner, sier Johansen.
Han understreker at fred ikke kan påtvinges noen, men sier likevel at han mener at amerikanere kunne ha presset noe hardere på enn hva de gjorde. - Jeg tror at både Yasser Arafat og Ehud Barak ønsker fred, men at det finnes elementer på begge sider som ikke ønsker noen.
Johansen slår også tilbake mot kritikere som mener at Norge har brukt for mye tid på å mekle i fred i fjerne utviklingsland, og for lite til på å pleie Norges egeninteresser i nærområdene. Aftenpostens utenriksredaktør Nils Morten Udgaard er blant dem som har stått for slike synspunkter.
- Det er gjennom å delta i disse prosessene at Norge er interessant som en samtalepartner. Rekken av land som vil snakke med oss er lang - blant dem amerikanere, russere og indere - samtidig som mange små land har vært interessert i våre tjenester, sier Johansen. Han minner også om at da USAs president Bill Clinton fant veien til Oslo var det for å snakke om Midtøsten.

Powered by Labrador CMS