Iraks gjeldsbombe truer bistand

Spørsmålet om hvor mye gjeld Irak skal få slettet når den nye irakiske regjeringen tar over styringen av landet denne måneden, er høyaktuelt på den internasjonale dagsorden. I mai fikk kreditorlandenes forhandlingsforum, Paris-klubben, oversendt en rapport fra Det internasjonale valutafondet (IMF) med vurdering av Iraks gjeldssituasjon.
Rapporten er hemmeligstemplet, men ifølge Reuters har USAs spesialutsending James Baker fått løfter om betydelig gjeldslette fra land i Europa, Asia og Golfen. Verdensbankens president James Wolfensohn tror minst to tredjedeler av Iraks gjeld må ettergis for at landet skal komme på fote igjen.

Frykter for bistanden. - Jeg vet hvor pengene kommer fra. Jeg er ikke imot gjeldslette for Irak, men jeg er bekymret for bistandsbudsjettene, sa utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson da hun la fram den norske nye handlingsplanen «Om gjeldslette for utvikling» i midten av mai.
I planen varsler den norske regjeringen både bilateral gjeldslette og arbeid for spesifikke internasjonale tiltak for fattige land som kommer ut av konflikt. Norge vil blant annet unnlate å inndrive renter og avdrag fra postkonfliktland som er kandidater til den internasjonale gjeldsletteordningen Heavily Indebted Poor Countries (HIPC), og arbeide for at Paris-klubben også ettergir slik gjeld.

Liberia og Sudan. Utviklingsministeren pekte spesielt på Liberia og Sudan i denne sammenheng.
- Norge legger opp til å ettergi rubbel og bit til disse to. Det gir liten mening å gi masse bistand til land som avslutter konflikter hvis disse samtidig må betale enorme summer i gjeldsnedbetalinger, mente hun.
Men selv Sudans enorme gjeldsbyrde på rundt 140 milliarder kroner blekner i sammenlikning med Iraks 800 milliarder kroner i gjeld. Hele HIPC-initiativet samlet, der man siden 1996 har samarbeidet om gjeldslette for verdens fattigste land, er ventet å gi om lag 330 milliarder kroner i gjeldslette til de rundt 40 landene som programmet etter hvert vil omfatte.

Sletter konfliktgjeld. I slutten av mai slettet Norge 166 millioner kroner av DR Kongos gjeld. Dette bygger på avtaler i Paris-klubben fra 2002 og 2003, der DR Kongo ble inkludert i HIPC. Restgjelden til Norge på 122 millioner kroner blir slettet når DR Kongo har fullført HIPC-programmet.
Norge har en ordning der bilateral gjeld ettergis uten at man belaster bistandsbudsjettet, mens tilskudd til multilateral gjeldslette hentes fra bistanden. I andre kreditorland er det vanlig at hele gjeldsletten tas over bistandsbudsjettet slik at det blir relativt mindre ressurser til andre tiltak.
Selv om gjeldslette til Irak ikke finansieres gjennom HIPC, er det fare for at ettergivelse av landets gjeld vil sette budsjettene for gjeldslette og bistand til fattigere land under press. Av Iraks utenlandsgjeld på 800 milliarder kroner, er 280 milliarder kroner gjeld til medlemslandene i Paris-klubben, ifølge Associated Press. Russland, Japan, Frankrike og Storbritannia er de største kreditorene.