Islamistisk valgskred

Ved nasjonalvalgene kom koalisjonen av religiøse partier inn med 45 mandater av totalt 272. Enda mer oppsiktsvekkende er det at den samme koalisjonen vant rent flertall ved valget til provinsforsamling i den viktige Northwest Frontier Province, samt fikk majoritet ved valget i en annen av landets fire provinser.
Ulike observatører vektlegger president og hærsjef Pervez Musharrafs omdiskuterte allianse med USA i krigen mot Taliban og Al-Qaida som viktigste årsak til fundamentalistenes framgang - en framgang som har vært særlig markant i grenseområdene.
Ingen partier fikk rent flertall ved valget til nasjonalforsamling, og landet står nå foran en spennende runde med politisk hestehandel om regjeringsmakten. Størst oppslutning fikk det Musharraf-vennlig partiet PML-Q som delvis er en utbryterfraksjon av tidligere statsminister Nawaz Sharifs parti. Mens Sharifs støttespillere i PML-N kun oppnådde 14 mandater, oppnådde tidligere statsminister Benazir Bhuttos parti PPP-P 63 mandater.
Alt er nå åpent i forhold til hvilke partier som vil samarbeide med hvem om regjeringsmakt, sier observatører Bistandsaktuelt har snakket med. De er samtidig enige om at ønsket om penger og makt snarere enn ideologiske forskjeller vil avgjøre hvem som vil inngå i hvilke allianser, og utelukker ikke at også de fundamentalistiske kreftene kan bli en del av regjeringsgrunnlaget.

Dårlige nyheter. - De religiøse partienes framvekst er dårlige nyheter for Pakistan. Særlig vil det gå ut over mulighetene for kvinner og religiøse minoriteter. De vil få mindre spillerom som følge av de religiøse partienes sterke posisjon, sier Dr. Farzana Bari som leder Senter for kvinnestudier ved universitetet Quaid-i-Azam i Islamabad.
Hun mener det er minimale forskjeller i praktisk politikk mellom de to største partiene PLM-Q og PPP-P, som begge er knyttet til ulike politiske eliter.
- De politiske partiene er kjennetegnes av en svært sterk makt-hunger, men med tilsvarende små ideologiske forskjeller. Når de er i posisjon må de dessuten inngå allianser med byråkratiet og den virkelige maktfaktoren - hæren. Det er ingen grunn til å tro at de vil slåss for vanlige folks rettigheter, sier Dr. Farzana Bari.
Ifølge henne er et av de positive trekkene ved valget at kvinneandelen antall i politikken er betydelig økt. Ved valget til nasjonalforsamlingen var 60 «ekstra-plasser» forbeholdt kvinner og 10 for minoriteter, mens 12 kvinner vil komme inn som følge av at de har vunnet mot mannlige motkandidater i ordinære valgkretser. I de fire provinsforsamlingene ser det foreløpig ut til å bli tilsammen 128 kvinner.
Også ambassaderåd Alf Arne Ramslien ved Norges ambassade i Islamabad understreker det gledelige i at det trolig vil sitte 72 kvinner i den nye nasjonalforsamlingen, en dramatisk økning fra seks kvinner i det forrige parlamentet.

40 familier dominerer. Lederen av demokrati- og utviklingsorganisasjonen Pattan, Sarwar Bari, mener at valget vil legge grunnlaget for en tilbakevending til mer normale demokratiske forhold i det militærdominerte landet. Samtidig understreker han forskjellene mellom et formelt demokrati og demokratisering.
- I hovedsak er det rundt 40 familier som dominerer pakistansk politikk. Selv om det denne gang er en del nye fjes, er det fortsatt de samme familiene som i aller høyeste grad vil dominere vårt parlament. Disse elitene er normalt de som er minst interessert i demokratisering og reformer i samfunnet, sier Bari.

God begynnelse. Lederskribent og medlem av redaktørkollegiet i avisen The News, S.M. Raza Hamdani, ser mer positivt på at de to store partiene har skiftet ut mange av de gamle politikerne til fordel for nye fjes.
- Det er ikke gitt at enhver sønn vil tenke som sin far. Tross alt er dette en god begynnelse, sier han.
Hamdani mener at valget innebærer at politikerne er blitt mer modne etter militærkuppet og det påfølgende oppgjøret med korrupsjonskultur og nepotisme.
- Det gjelder i hvert fall Nawaz Sharifs gamle parti, som åpenbart har lært av sine feilgrep, og satser på nye politikere. Benazir Bhuttos parti sliter i større grad med inntrykket av at det synes å være eiet av en person, sier Hamdani.
Han mener samtidig at valgresultatet til en viss grad er blitt påvirket og manipulert av militærregimet og dets støttespillere i forkant av selve valget. President Musharraf har for øvrig sørget for at han selv har oppløsningsrett overfor nasjonalforsamlingen, dersom politikken ikke beveger seg i ønsket «demokratisk» retning.