Gjenoppbygging av Gaza: – Ikke sikkert europeiske land vil fortsette å ta regningen

Løftene om nødhjelp til Gaza øker i takt med bombingen. Storbritannia lovet nylig 37 millioner dollar, Norge har lovet 500 millioner kroner. Men den langsiktige bistanden til palestinske områder har gått ned de senere årene, ifølge Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). 

Flere land har stanset bistanden, blant dem viktige givere som Sverige og Danmark. Sverige lover nå nødhjelp, men fastholder stans i den langsiktige utviklingsbistanden.

– Jeg er ikke sikker på at europeiske land vil fortsette å ta regningen. Det dreier seg nå om helt enorme summer, sier midtøstenforsker Hilde Henriksen Waage.

Henriksen Waage er professor i historie ved UiO og Fredforskningsinstituttet PRIO, og forsker på konflikten mellom Palestina og Israel.

– Dette kommer på toppen av krigen i Ukraina, Afghanistan-krisen og økonomisk nedgang.

EU, en svært viktig giver med en ramme på 1,2 milliarder Euro (2021-24), stanset bistanden etter 7. oktober for en gjennomgang. De re-allokerer nå 75,6 millioner dollar som skulle gå til infrastruktur som vannforsyning, i lys av «den nye situasjonen på bakken».

Bistand fra arabiske land øker

Mens bistanden fra de tradisjonelle bistandsgiverne (DAC) har gått ned, har bistand fra Qatar og andre arabiske land økt betydelig. 

Qatar har siden 2018 bidratt med flere hundre millioner dollar, inkludert månedlige stipender til fattige familier. De lovet 500 millioner dollar til Gaza bare etter krigshandlingene i 2021.

På toppmøtet i Bahrain i november kom det krav fra arabiske land, og mest høylytt uttrykt fra Tyrkias Erdogan, om at Israel denne gangen må stilles til ansvar og betale for ødeleggelsene. 

Henriksen Waage tror det kan bli endringer i det vanlige givermønsteret. 

Tror du giverne denne gangen vil stille sterkere krav til Israel om å bidra, eller vil de ta regningen som før? 

– Det dreier seg nå om helt enorme summer, på toppen av krigen i Ukraina og økonomisk nedgang. Tyskland, som europeisk stormakt, men veldig var på grunn av sin historie, vil spille en viktig rolle. Ikke minst vil opinionen i de europeiske landene være viktig i spørsmålet om finansiering framover, det er en stor opinion som nå kritiserer Israels framferd. De vil ikke ha denne regningen. 

Redd Barna peker på viktigheten av å holde Israel ansvarlig.

– Redd Barna forholder oss til internasjonal humanitær lov (IHL). Den slår fast at det er en okkupasjonsmakts ansvar å sørge for befolkningens behov, inkludert boliger, mat og medisiner. Israel skal holdes til ansvar. Redd Barna jobber psykososialt på Gaza, men har bygget noen skoler på Vestbredden. Der har vi har flere ganger krevd at Israel betaler for ødeleggelser når skoler har blitt ødelagt. Erfaringen er dessverre at det er vanskelig å komme noen vei med slike krav, sier utenlandssjef i Redd Barna, Nora Ingdal.

Så internasjonale bistandsgivere må nå bare mobilisere på nytt for gjenoppbygging i Gaza? 

– De må jo det. Og aller først må det mobiliseres mer nødhjelp, bedre tilgang for internasjonale aktører og ikke minst beskyttelse. Det er helt prekært. Når det gjelder finansiering er det viktig å understreke at både FN og europeiske land har et tungt eget ansvar. Staten Israel ble opprettet på bekostning av palestinerne som allerede bodde i området i 1948, og konflikten har aldri blitt løst. 

Mener Norge må bruke sin rolle 

Ingdal understreker Norges svært viktige rolle som leder for giverlandsgruppen for Palestina.

– Norge må snakke med giverland som stanset sin støtte til palestinske myndigheter da krigen startet. Det er svært bekymringsverdig at bistanden ble stoppet i en situasjon der det trengs akutt hjelp, understreker hun. 

Minst fire ganger siden 2007 da Hamas overtok makten i Gaza, har sammenstøtene mellom Israel og Hamas i eskalert til krig; i 2008-9, 2012, 20014, 2021. I tillegg til de menneskelige lidelsene har ødeleggelser av boliger og infrastruktur kostet dyrt, forverret av blokaden innført av Israel og Egypt i 2007.

En FN-rapport fra 2020 anslår kostnaden gjennom tiåret 2007-2018 til 16 milliarder dollar. 

Etter hver krig har internasjonale giverland mobilisert ressurser for å reparere skadene. Gjenoppbyggingen etter tidligere kriger var langt fra ferdig da Hamas angrep 7. oktober og bombene på nytt begynte å regne over Gaza.

Bare 200 av 1700 ødelagte hus etter kampene i 2021 var gjenoppbygd, ifølge UNDP. 

– Det overgår alt jeg har sett

16 015 mennesker er drept per 4, desember, ifølge helsemyndighetene i Gaza. Redd Barna opererer med tall på over 6000 drepte barn, og i tillegg er 2000 barn ikke gjort rede for. De frykter at mange fortsatt ligger begravd under ruinene. 

Militæreksperter peker på at antall drepte over kort tid og de enorme ødeleggelsene er uten sidestykke. Israel bruker uvanlig kraftige våpen i tett befolkede områder, bomber egnet til å jevne boligblokker med jorden.

– Det overgår alt jeg har sett til nå. Vi må tilbake til Vietnamkrigen eller andre verdenskrig for å sammenligne, sier tidligere etterretningsanalytiker i Pentagon Marc Garlasco til NYT. 

Utenlandssjef i Redd Barna, Nora Ingdal, har fulgt Gaza i tiår og selv bodd der. 

– Det er så enorme ødeleggelser. Jeg kan nesten ikke se for meg hvordan det skal bli mulig å gjenoppbygge. Uendelig mange har mistet boligene sine. I Gaza investerer ofte familier alle verdiene sine nettopp i bolig. Nå har de ingenting.

Ingdal er daglig i kontakt med organisasjonens ansatte eller andre kjente i Gaza. 

– Det vil ta tiår å bygge opp det som er ødelagt, og ingen vet om og når folk vil få vende tilbake til Nord-Gaza. Nå er minst 1,7 millioner mennesker trengt sammen i sør. Her er det ikke plass til å bygge. Folk må bo i telt, og vinteren er her. Hvis vi ikke dør av bombene kommer vi til å dø av sykdom, sier folk til meg nå.

Gaza krymper 

Den siste tiden har det lekket dokumenter til Israelske medier som viser planer om fordrivelse av Gazas befolkning. Israel har selv gått ut med at de vil opprette sikkerhetssoner både i nord og i øst inne på palestinsk land etter krigen. Dette omfatter mist 20 prosent av Gaza. 

Hilde Henriksen Waage tror det er lite sannsynlig med et scenario der Israel lykkes i å tømme Gaza.

– Å få palestinerne skjøvet over til andre land har vært Israels strategi veldig lenge. Men det vil ikke lykkes. Egypt vil ikke ha flyktningene over til Sinai, heller ikke andre naboland vil ta imot dem. Og Europa vil på ingen måte ha en ny flyktningstrøm fra Midtøsten. Israel kommer ikke til å vinne fram med dette, det vil bli politisk press for en annen løsning, mener hun. 

– Vi har sett det samme mønsteret gang på gang: bombing, store ødeleggelser og så finansiering fra det internasjonale samfunn. Men jeg lurer på om det det kan bli annerledes denne gangen. Det er en mulighet for at de enorme tapene og de voldsomme ødeleggelsene, sammen med situasjonen i regionen, gjør det umulig å fortsette som før.

Waage mener at retorikken fra USA har endret seg tydelig fra 7. oktober til nå. 

– Kanskje kan dette bli en såkalt «gamechanger» i politikken. Kanskje, med stor vekt på kanskje, vil Israels store støttespiller og den eneste de lytter til, USA, legge press på Israel for å endre spillereglene. USA er nemlig ikke tjent med økt konflikt eller eskalering av vold i regionen, sier hun.