Ja, det er håp for Etiopia

Likevel gir artikkelen «Er det håp for Etiopia?» i Bistandsaktuelt 1-2004 et forvrengt og fordomsfullt inntrykk av demokratiseringsprosessen i landet mitt. Som en representant for landet mitt, er det min plikt å presisere fakta og rette opp inntrykket av de påstandene som presenteres, spesielt under mellomtittelen «Udemokratisk». Disse påstandene er diametralt motsatt av hva som faktisk skjer i Etiopia og de generelle strategiene til regjeringen.

VED Å KARAKTERISERE det unge demokratiet i Etiopia som «.. Etiopias regime står for massedrap på demonstranter, vilkårlig fengsling, tortur, utenomrettslige henrettelser, presseforfølgelse og politisk forfølgelse.», ignorerer Hr. Kopperud totalt de synlige grepene som er gjort for å demokratisere det etiopiske samfunnet. Eksistensen av demokratiske valg, ytringsfrihet og en klar deling av de lovgivende, utøvende, og dømmende delene av myndighetsapparatet, er bare noen av de konkrete resultater som er oppnådd så langt.

DEN ETIOPISKE REGJERINGEN er engasjert i demokratisering, korrekt lovgivning og respekt for menneskerettigheter. Dette grunner i en sterk overbevisning om at man bare kan lede folket ut av fattigdom og tilbakegang gjennom å inkludere disse rettighetene. Det er derfor landets myndigheter har forpliktet seg til å realisere disse opphøyde målene. Når det gjelder grensedisputten mellom Etiopia og Eritrea, har Etiopia gjentatte ganger understreket at saken må ordnes fredelig og gjennom dialog. Etiopia er opptatt med å bekjempe sin eneste fiende; fattigdom.
Det internasjonale samfunnet, Norge inkludert, gir støtte til å utrydde fattigdom og til å oppnå bærekraftig utvikling. Det er på bakgrunn av dette jeg gjerne vil besvare spørsmålet som Hr. Kopperud stiller med et utvetydig: JA, DET ER HÅP FOR ETIOPIA.

Berhanu Kebede er ambassadør ved Etiopias ambassade i Stockholm.