Kamp for jord gir resultater
RETALHULEU (b-a): Mye strev og usikker økonomi. Likevel hersker optimismen blant bøndene på Finca San Francisco. Endelig kan de dyrke egen jord.
- Selv om vi sliter for å få endene til å møtes, vil barna våre i hvert fall ha noe å arve når de blir store, sier Rolando Diaz med stillfaren glede i blikket.
Han er formann på jordbrukskollektivet Finca San Francisco i Retalhuleu-provisen på Guatemalas Stillehavskyst. Den støvete veien frem til kollektivet er både ulendt og lang. Men veien gjennom undertrykkelse, borgerkrig, urettferdig jordfordeling og stivbeint byråkrati har vært enda mer ufremkommelig. Men de vant - til slutt.
Indiansk bondeorganisasjon. Nesten seks år etter at den 36 år lange borgerkrigen tok slutt og fredsavtalen ble undertegnet, har sørgelig lite forandret seg for den vanlige guatemalaner. Guatemala er fortsatt et samfunn preget av seiglivete føydalstrukturer. Landet er det eneste i Latin-Amerika som ikke har gjennomført en jordreform. Jordbruket er viktigste inntektskilde, og sysselsetter majoriteten av befolkningen. Men mange bønder arbeider fortsatt som leilendinger for en liten, men svært mektig, gruppe storgodseiere.
Siden 1992 har den indianske bondeorganisasjonen Kabawil representert og arbeidet for å skaffe landløse maya-bønder egne landområder i de sørvestlige delene av Guatemala. Bondeorganisasjonen er en av flere grupper som samarbeider med Fontierra, det nasjonale jordfondet. Selv om en konkret jordreform ikke var del av fredsavtalen i 1996, ble Fontierra ble opprettet for å arbeide for rettferdig jordfordeling. I henhold til fredsavtalen skal Fontierra gi lån til landløse bønder som ønsker å dyrke egen jord.
- Kabawils målsetting er å sikre at fredsavtalens intensjon om bedre tilgang til jord for landløse i Guatemala blir oppfylt. Vi støtter bøndene i deres kamp for tilgang til egen jord, retten til å organisere seg fritt, retten til arbeidslover og respekten for menneske- og urbefolkningsrettighetene generelt, forteller Kabawils representant, Roberto Barrios.
Hindre utnytting. - Før jobbet vi for luselønn hvor enn det måtte finnes arbeid, forteller Abraham Ramírez.
Han er kasserer i Bendición - Velsignelsen - foreningen for alle medlemmene i San Francisco-kollektivet.
Foreningen ble stiftet i 1993 da de organiserte seg i Kabawil og startet jakten på et passende landområde til salgs. På grunn av landets ustabile økonomiske situasjon og ekstremt lave kaffepriser, har flere jordeiere måttet selge unna jordstykker. I tillegg selger Banco del Ejército (Militærbanken) i dag jordstykker som de beslagla på ulovlig vis under borgerkrigen. Mange benytter seg av den nye etterspørselen etter landområder til landløse, og skrur opp prisene. Det er også vanskelig å forandre den hierarkiske måten en rik jordeier og en fattig bonde kommuniserer på.
En viktig oppgave for Kabawil er derfor å støtte og veilede bøndene for å hindre at de blir utnyttet i kjøpsprosessen, samt bidra med oppfølging, teknisk veiledning, undervisning i ulike jordbruksmetoder og opplæring i inntektsgivende aktiviteter.
- Målet er at bøndene på sikt vil bli integrert som en naturlig del av nasjonaløkonomien, sier Barrios.
Lykkelig slit. I desember 2000 kunne 90 lykkelige familier endelig slå seg ned på de frodige åskammene inne i jungelen. Beboerne på Finca San Francisco ble dermed den første gruppen medlemmer fra Kabawil som fikk tilgang til egen jord. På det ulendte landområdet på 823 mål begynte kooperativmedlemenne straks å tappe gummi og høste kaffe, bananer og andre vekster som allerede fantes på stedet. Men startfasen har vært vanskelig, og inntektene i knappeste laget til å brødfø alle. Noen har gitt opp i den kritiske overgangsperioden, mens andre optimister har kommet til.
- Stort sett føler vi oss svært lykkelige her. For de fleste er det første gang vi dyrker egen jord. Samtidig henger gjelden som en trussel over oss frem til vi vet om vi klarer å betjene lånet på 4,2 millioner quetzales (fem millioner kroner) eller ei, innrømmer Ramírez litt stille.
Norsk støtte. Siden 1997 har Norsk Folkehjelp støttet Kabawils arbeid, spesielt rettet mot utdanning og opplæring.
- Kabawil er en av de indianske bondeorganisasjonene som er flinkest til å skaffe jord og å mobilisere folk. De presser stadig på for at regjeringen skal påskynde behandlingen av loven for eiendomsregister for jord, og innvilge økte budsjetter til Fontierra. Dette er et av de få konkrete resultatene fredsavtalen fra 1996 har frembragt, sier Norsk Folkehjelps stedlige representant, Per Ranestad.
Helen Kierulf Svane er norsk frilanser med fast base i Mexico By.