Kamp mot parasitt-orm i Sudan

- Det norske samfunnet, ikke minst fagbevegelsen, gnåler for mye om oljefond og lønn. Det er på tide å løfte blikket ut over landegrensene. Med et ørlite bidrag kan vi for eksempel være med på å totalutrydde den farlige guineaormen.
Det hevder John Øyvind Selmer og Sigbjørn Jenssen, begge tillitsvalgte for Hydro Petrokjemisk på Rafnes og Herøya. De har fått medlemmene i fagforbundene NOPEF og NKIF til å gi en times arbeid i kvartalet som bistand til Sudan. Nå går utfordringen til resten av fagbevegelsen i Norsk Hydro og LO.
En ørliten del av vår overflod kan bidra til å utrydde en parasitt-orm. Ormen påfører folk store lidelser, slik at barn ikke greier å gå på skolen og voksne ikke greier å jobbe. Vi forlater ikke prosjektet før ormen er totalutryddet, poengterer de engasjerte fagforbundslederne.
De føyer til at bedriften har lovet å skyte inn like mye penger som det de ansatte til enhver tid klarer å samle inn.

Norsk lege. En meterlang parasittorm - såkalt guineaorm - er med andre ord opptakten til en sjelden allianse.
Utenom fagforeningene ved Hydro Petrokjemisk er de andre hovedaktørene Kirkens Nødhjelp, Naturvernforbundet i Telemark og sist, men ikke minst, stiftelsen Health & Development International (HDI). For det er den norske legen, Anders Seim, i HDI som har tatt initiativet til å utrydde den farlige guineaormen fra Sudan. Han har jobbet med u-landsmedisin siden 1988.
Ormen er i dag utryddet overalt, utenom i Afrika. Og her finnes 75 prosent av tilfellene av parasittorm bare i Sudan. Årsaken er den 18 år lange borgerkrigen: Folk på flukt kan ikke dra på store filtre og vannkar og har ofte ingen annen utvei enn å drikke infisert vann, påpeker lege Anders Seim.
I følge Seim er antall rapporterte tilfeller guineaorm i Sudan i år 2000, 51.515. Selv antar han at det reelle tallet i hvert fall er dobbelt så stort.
Anders Seim er initiativtakeren til Helse- og Utviklingsstiftelsen, HDI, som jobber med å utrydde guineaorm og elefantsyke.

Plastsugerør. Ifølge Seim kan ormen - med enkle midler - utryddes også i Sudan. Det viktigste hjelpemiddelet er et plastsugerør som filtrerer drikkevannet og er spesiallaget for folk på vandring.
Gjennom røret kan vannet drikkes direkte på stedet. Modellen stammer fra nomader i Mauretania som bruker planterør til drikkevann. Røret henges rundt halsen i ei snor, alltid tilgjengelig, sier Seim. Vaksiner og medisiner hjelper ikke. Bare filtre kan hindre at larvene spres til mennesker. For en enkel orm har 3-4 millioner larver og kan infisere en hel landsby.
- Hvorfor satser dere på utrydde akkurat guineaormen?
- Fordi sykdommen lar seg utrydde. Guineaorm er den tredje av klodens ødeleggende sykdommer som skal vekk. Kopper er borte, og polio på god vei. En annen årsak er at ormen også virker ødeleggende på folks økonomi og menneskeverd: Landsbyer som er angrepet av guineaorm, kan sette en hel befolkning ut av spill og stoppe matproduksjonen og skolegangen, forteller Seim.
Selv om ormen ikke er dødelig i seg selv, svekker den allmenntilstanden sterkt, særlig når ormen kryper ut av kroppen etter et år. Denne prosessen kan ta fra tre til åtte uker og medfører kolossale smerter, åpne sår og svært ofte stivkrampe eller blodforgiftning.

Sudanesiske montører. Det var Seim som kontaktet Hydro Petrokjemiske - siden bedriften jobber med plastprodukter - om et eventuelt samarbeid med Kirkens Nødhjelp. Nå har Hydro Petrokjemiske forskuttert produksjonen av plastrørene med 1,75 millioner kroner. Ni millioner rør skal produseres i Kenya, og det er meningen at sudanesiske kvinner i eksil skal montere rørene og filterduken.
Og siden Kirkens Nødhjelp allerede jobbet i Sudan på begge sider av frontene, var det naturlig å be dem ta ansvaret for distribusjonen av plastrørene gjennom sitt nettverk av samarbeidspartnere, deriblant Norsk Folkehjelp og svenske Redda Barnen, forteller Seim.
- Kirkens Nødhjelp har prosjekter både i områder der regjeringen og SPLA har kontrollen. Vi håper at dette bistandsprosjektet kan skape en liten bro mellom frontene. For uten adgang både i nord og sør, vil det være umulig å nå fram til alle landsbyene i krigssonen, sier Liv Steimoeggen i KN.
Også Naturvernforbundet i Telemark er positive til Sudan-prosjektet etter å ha foretatt miljømessige vurderinger: Selv om vi er skeptiske til PVC-plast, er ulempene mikroskopiske i forhold til gevinsten for befolkningen, sier Tone Skau Jonassen i Naturvernforbundet.

Åshild Eliassen er frilansjournalist.