– Kan velte fredsprosessen, sier Egeland
– Plan Colombia var ment som en nasjonal utviklingsplan. En slags Marshallhjelp på 7 milliarder dollar fra USA, Canada, Japan, Europa – og Colombia. Men planen oppfattes nå som «amerikansk militærhjelp». Og verken FN, EU eller Norge vil koples til militær bistand.
Det understreker visegeneralsekretær for FN i Colombia, Jan Egeland og føyer til at den omstridte Plan Colombia holdt på å velte fredsprosessen, fordi FARC-geriljaen var nær ved å trekke seg.
Farligere hjelpearbeid. - I de siste tre månedene har forhandlingene gått fra krise til krise. Nå er vi heldigvis i gang igjen, forteller Egeland. - Imidlertid trapper både geriljaene og de paramilitære opp aktiviteten. Rommet for hjelpearbeid er blitt mindre og farligere. Det bekymrer oss. FN satser nå på å få til en avtale som beskytter de sivile og omlag én million internt fordrevne samt skape trygge korridorer for humanitær virksomhet.
- Er kritikken mot FNs svake tilstedeværelse i Colombia berettiget?
- 14 -15 FN-organisasjoner er til stede, men bemanningen er for liten. Det må sees i sammenheng med at flere giverland mener Colombia er for rikt til å motta bistand.
- Vi tror ikke det skjer, men registrerer at både Venezuela, Ecuador, Peru og Panama frykter for at volden i Colombia skal spre seg, avslutter Egeland.
Tilrettelegger-gruppen. Sammen med Sveits, Cuba, Spania og Frankrike er Norge med på å tilrettelegge fredsforhandlingene mellom regjeringen og ELN-geriljaen. UDs spesialrådgiver for fred, forsoning og demokrati i Latin-Amerika, Arne Aasheim, er sentral i denne prosessen:
- Siden FARC-geriljaen allerede har fått en egen sone, forhandler nå regjeringen og ELN, den nest største geriljaen, om en tidsbegrenset sone med et visst statlig nærvær, opplyser Aasheim og føyer til at heller ikke vennelandene vil ha etiketten «Plan Colombia» på sitt arbeid.
En av vennelandenes oppgaver er å føre samtaler med befolkningen i den påtenkte ELN-sonen. Hensikten er å få en idé om hva slags forventninger og bekymringer de har til å bo i et område der colombianske hæren trekker seg ut. Ifølge Aasheim står internasjonale observatører øverst på sivilbefolkningens ønskeliste.
Maktmisbruk? - FARC-geriljaen kritiseres for maktmisbruk, drap og begrensing av folks frihet i sin sone. Er det tilrådelig med en ny stat i staten?
- En del negative erfaringer med FARC-sonen gjør at spillereglene i ELN-sonen kommer til å være klarere definert, sier Aasheim som tror demilitariserte soner er et «must» for å få i gang forhandlinger. Borgerkrigen har som kjent vart i 48 år.
Åshild Eliassen er frilansjournalist. Hun besøkte nylig Colombia.
