Kibaki tar innpå Odinga
NAIROBI (b-a): Motsetninger og frykt mellom etniske grupper kan bli avgjørende under det forestående valget i Kenya 27. desember. Den sittende presidenten Mwai Kibaki utfordres nå av luo-folkets leder Raila Odinga.
I Kenya har valgkampen foran president- og parlamentsvalget 27. desember hardnet til. Frontene er klare, og i spissen for de to store hovedgrupperingene står president Mwai Kibaki som kandidat for alliansen PNU, Partiet for nasjonal enhet og Raila Odinga som leder for ODM, Den appelsinfargede demokratiske bevegelse.
Mot den aldrende og fysisk svekkede presidenten på 76 år framstår 63-årige Odinga for mange kenyanere som en ung og vital kraft. Odinga og ODM har helt siden i sommer ledet på alle meningsmålinger. På det meste har Odinga oppnådd 53 prosent mot Kibakis 36 prosent. Men i de siste ukene har president Kibaki og PNU tatt kraftig innpå slik at forskjellen nå er liten. De ideologiske forskjellene mellom de to kandidatene er små, men mange anser at Odinga og ODM står noe til venstre for presidenten og hans parti.
Ubestridt leder. Den tilspissede kampen mellom Kibaki og Odinga øker frykten for at valget skal ende i bitre etniske motsetninger. Mwai Kibaki er i dag kikuyufolkets ubestridte leder. Kikuyuene utgjør den største etniske folkegruppen i Kenya, og den har tradisjonelt hatt mye makt både politisk og økonomisk. Raila Odinga er luo-folkets like ubestridte leder, og han minner både luoene og alle andre om at han er sønn av Kenyas store radikale politiske leder Oginga Odinga som spilte en viktig rolle i uavhengighetskampen. Faren var en kort tid landets første visepresident (1964-66), før han brøt med det daværende enerådende regjeringspartiet KANU. Han ble deretter effektivt undertrykket som politisk leder av de sittende presidenter, først av Jomo Kenyatta og deretter av Daniel arap Moi, før han døde som en skuffet mann i 1994.
Odinga, som er ingeniør av utdanning, har i valgkampen så langt vist seg som en meget dyktig strateg og som en mann som formidler politikk på en måte som begeistrer mange. Med sine taler og uttalelser til media skaper han forventning om radikale endringer med omfordeling av jord og økonomisk og politisk makt. Kenyas mange millioner av svært fattige ser håp i denne retorikken og slutter opp om Raila Odinga. Dette skaper samtidig frykt hos mange kikuyuer, Kenyas største folkegruppe, som tradisjonelt har sikret seg mer enn sin rettmessige del av de goder og den makt som hittil er blitt fordelt i Kenya.
«Føler seg beleiret». Halima er en kvinne på rundt 50 år, kikuyu og tilhører middelklassen. Hun og familien bor i utkanten av Nairobi i grenseområdene mot masai-folkets land. Hun forteller at masaiene den siste tiden har kommet for å minne henne om at hun snart må gi jordstykket som familien har kjøpt og fått skjøte på, tilbake til de gamle eiere.
- Dette gjør meg veldig redd. Jeg kan miste alt jeg har, sier hun. Av samme grunn vil hun jobbe alt hun kan for at Kibaki og PNU vinner valget.
- Jeg stoler ikke på Odinga, føyer hun til med ettertrykk. John Gachie er en kjent journalist og redaktør i Kenya. Han er også kikuyu og hører på hva Halima sier. Han nikker og føyer til: - Kikuyufolket føler seg nå beleiret, og et tap i valget kan føre til en situasjon der følelsene kan komme ut av kontroll, sier han.
Kenyanere fra andre folkegrupper avviser at kikuyuene har grunn til en slik frykt, men den etniske dimensjonen er en vedvarende og dyp realitet i det kenyanske samfunnet. Med et uklart valgresultat der regjeringspartiet og opposisjonen blir omtrent like store, kan dette bidra til politisk uro.
Økonomisk vekst. Presidentens beste kort i valgkampen er trolig at han kan vise til resultater på det økonomiske området. Med solid økonomisk vekst gjennom flere år har mange fått det mye bedre under Kibakis regjeringstid. Det gjelder den voksende middelklassen i byene. Men det gjelder også på landsbygda der mange småbønder har fått strøket gammel gjeld. Produksjonskooperativene for kaffe og te fungerer igjen, og melkeproduksjon er blitt en ny og viktig satsning i landbrukssektoren. Den økonomiske veksten i 2007 anslås til solide 6,2 prosent.
Regjeringen hevder i sine egne statistikker at mens nærmere 60 prosent av kenyanerne levde i stor fattigdom i 2002, så er dette tallet brakt under 50 prosent i dag. Men befolkningen på kysten og i mange av utkantene sier at de ser lite eller intet til framgangen i de mer sentrale områder av landet.
Ulikhet. Det er på områdene fattigdom, ulikhet, korrupsjon og demokrati at opposisjonen anført av Raila Odinga setter inn sitt tunge politiske skyts. Odinga minner igjen og igjen om at man i Kenya har et av verdens mest ulike samfunn når det gjelder fordeling av materielle og sosiale goder, og at han som president vil gjøre disse utfordringene til sin politiske førsteprioritet.
Blir det et tett kappløp mellom Odinga og Kibaki på selve valgdagen, finnes det en joker i bakgrunnen, Kalonzo Musyoka (54) fra Kamba-folket, jurist og tidligere utenriksminister. Etter en splittelse i august i år leder han et parti basert på en annen fraksjon av ODM (ODM-K) som nå oppnår rundt 12 prosent på meningsmålingene. Kommer partiet i vippeposisjon mellom de to store partiene i parlamentet, antar observatører at Musyoka kan velge å la sin gruppe i parlamentet støtte Kibaki og PNU mot at han selv blir visepresident.
41 etniske grupper
• Det er 41 etniske grupper i Kenya.
• De fem største etniske gruppene utgjør om lag 70 prosent av befolkningen (og stemmene).
• Det er omlag 7,4 millioner kikuyuer i Kenya, noe som tilsvarer ca 22 % av landets befolkning. Deretter følger luhya (14 %), luo (13 %), kalenjin (12 %), kamba (11 %), kisii (6 %) og maasaisamburu (2,7 %).