Kampen mot klimaendringer blir stadig viktigere, men skaper også sterke motsetninger. Miljøaktivister mange steder i verden har vanskelige kår.
Kampen mot klimaendringer blir stadig viktigere, men skaper også sterke motsetninger. Miljøaktivister mange steder i verden har vanskelige kår.

Kirkens Nødhjelp utfordrer partiene:

– Stortingsvalget i 2025 må også bli et valg for verden

Halvannet år før neste Stortingsvalg utfordrer Kirkens Nødhjelp de politiske partiene til å ta ansvar i en polarisert verden. Norge må være internasjonal brobygger, mener Høyre og Arbeiderpartiet. SV etterlyser mer solidaritet. Samtidig lover utenriksministeren at en prosent av brutto nasjonalinntekten (BNI) fortsatt skal gå til bistand. 

Publisert Oppdatert

 – Valget i 2025 må også bli et verdens valg, sier Aksel Jakobsen, lederen for kommunikasjon og politikk i Kirkens Nødhjelp. 

Med rapporten «Vesten mot resten» som lanseres i dag, mandag kommer organisasjonen med en rekke innspill til de norske politiske partiene som de kommende månedene går i gang med utformingen av partiprogrammene for stortingsperioden 2025 til 2029.

– Norsk politikk har i høy grad konsekvenser også for mennesker utenfor våre landegrenser. Det bør verken partier eller velgerne lukke øyene for, sier Jakobsen til Panorama Nyheter.

– Hvor viktig er det at Norge tar hensyn til at verden er blitt mer polarisert? 

– De globale trendene som beskrives i rapporten, angår oss alle. Måten rike land som Norge møter ulike globale utfordringer på, kan styrke eller øke tilliten mellom “Vesten og resten”. Lavere tillit gjør det vanskeligere å løse store globale utfordringer. Det er ingen tjent med, sier Jakobsen.

Norge som brobygger

Utenriksminister Espen Barth Eide og lederen for utenriks-og forsvarskomiteen Ine Eriksen Søreide deltok på rapportlanseringen.

– Vi lever i en brokete og uoversiktlig verden. Kinas politikk er mer forutsigbar enn amerikansk politikk fortiden, sier utenriksminister Espen Barth Eide som nylig kom tilbake fra reise til begge landene.

Eide mener at norsk utenrikspolitikk arbeider for å unngå en polarisert verden. Han påpeker at i Gaza-konflikten har Norge gått lengst i den vestlige verden i kritikken av Israels krigføring. Han trekker fram at Norge også i andre saker, som utformingen av en nye skattekonvensjon bygger bro mellom rike, OECD-land og andre land.

– Vi må se lenger enn til svenske grensen, må satse på allianser for å få til noe, sier Eide.

– Vi er nødt til å forholde oss til verden slik den ser ut og til de som er valgt til ledere, og så forsøke å gjøre noe med det, sier Ine Eriksen Søreide.

Hun påpeker at det multilaterale systemet trues av manglende legitimitet og representativitet.

– Det må ikke rives ned, men reformers av gode krefter.

Også Høyre er enig at Israel har gått alt for langt i krigføringen og at de bryter med reglene for krig.

– Men å bryte kontakten med Israel vil ikke hjelpe palestinerne, sier Eriksen Søreide.

Fem år igjen

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomite, Ine Eriksen Søreide (Høyre), generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp var enige om viktigheten av en mer rettferdig internasjonal skattesystem.
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomite, Ine Eriksen Søreide (Høyre), generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp var enige om viktigheten av en mer rettferdig internasjonal skattesystem.

    Jakobsen påpeker at det i valgåret 2025 er det fem år til FNs bærekraftsmål og Parisavtalen skal være innfridd. 

    – Vi trenger en real sluttspurt. Verden har ressurser nok, men hvor langt vi kommer handler om politisk vilje. Stortingsvalget setter tonen for hvor ambisiøs Norge skal være.

    Sammenliknet med de aller fleste land har Norge et unikt finansielt handlingsrom, med enorme ekstrainntekter fra olje og gass på grunn av krigen i Ukraina, påpeker Jakobsen. Han mener det gir Norge både mulighet og et særlig ansvar for å bidra.

På en farlig vei

I forordet til rapporten advarer Kirkens Nødhjelps generalsekretær Dagfinn Høybråten om at «krig og konflikter øker i antall og blir mer komplekse». Han skriver videre at «vi er inne på en farlig vei når terskelen for å gå til krig senkes, når stater trekker seg bort fra multilaterale arenaer, når humanitærretten og menneskerettighetene ikke respekteres, når kvinners rettigheter motarbeides, sivilsamfunn har et stadig mindre handlings- og ytringsrom og folk forsvinner inn i ekkokamre.»

Han mener at et økende inntrykk av at rike og vestlige land er dobbeltmoralske i møte med for eksempel klima- og ulikhetskrisen og brudd på internasjonal lov, må tas på alvor.

Organisasjonen ser at flere områder der de jobber er sammenvevd med polariseringstrenden i verden. De mener at rike lands egeninteresser har vært driver for flere av disse trendene.

Kirkens Nødhjelp ber rike land, Norge inkludert, om å se seg selv i speilet.

– I all håpløsheten finnes det mulighetsrom Norge kan og må utnytte, skriver Høybråten.

Åtte globale trender

Rapporten trekker fram åtte globale trender som påvirker norsk politikk:

1. Et humanitært system under press

Det er fare for at finansiering av nye kriser går på bekostning av pågående og langvarige kriser.

2. Langsiktig bistand uthules

Bistand er blitt en finansieringsmekanisme for å løse globale problemer som rike land ikke vil bruke andre budsjetter for å løse. KN mener det er uholdbart å kun å bruke bistandsmidler på å løse problemer som rike land selv har forårsaket og som rammer oss alle. De mener bistand må prioriteres og spisses mot fattigdomsbekjempelse og ulikhet.

3. Globale fellesgoder i konflikt med bistanden

Klimafinansiering spiser seg inn i bistandsbudsjettet på bekostning av andre utviklingshensyn.

4. Rike land gir ikke nok til klimafinansiering

Norges rikdom kommer blant annet fra fossil energi som har forårsaket klimaendringene. Det mangler penger og investering til klimatiltak i fattige land.

5. Manglende politisk vilje i møte med klima- og miljøkrisen

Fem vestlige land, deriblant Norge, står for over halvparten av nye fossile investering globalt.

6. Den globale ulikheten øker

De ti prosent rikeste i verden eier når 190 ganger mer enn den fattigste halvparten av verdens befolkning.

7. Grunnleggende rettigheter og sivilsamfunn innskrenkes

Antall liberale demokratier går ned, og hele 70 prosent av verdens befolkning lever i autokratier. På verdensbasis ser vi en trend der den politiske polariseringen øker i demokratiske land, særlig i USA, men også i land som Brasil, India og Tyrkia.

8. Tilbakeslag for likestillingen

Det er økt polarisering rundt seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

Lanseringen av rapporten Vesten mot resten? Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomite, Ine Eriksen Søreide (Høyre), generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp og generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp. Samtalen ble ledet av generalsekretær Catharina Bu i FN-sambandet.
Lanseringen av rapporten Vesten mot resten? Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomite, Ine Eriksen Søreide (Høyre), generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp og generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp. Samtalen ble ledet av generalsekretær Catharina Bu i FN-sambandet.

Mange forslag til partiene

Kirkens Nødhjelp ber «alle partiene bidra til at det norske stortingsvalget 2025 også blir et verdensvalg.»

Organisasjonen kommer med en lang rekke programforslag som de håper partiene vil ta med seg. Her er noen av forslagene:

  • Sørge for at investeringer i globale fellesgoder som hovedregel finansieres utenfor én-prosenten som de mener fortsatt skal øremerkes bistand til fattigdomsreduksjon og nødhjelp.
  • Trappe opp klimafinansiering i tråd med Norges rettferdige klimaansvar.
  • Flytte ressurser fra stimulering av petroleumsnæringen, til klimatiltak innenlands og utenlands – og ha en plan for utfasing av norsk petroleumsvirksomhet.
  • Jobbe for internasjonale regler som gjør det mulig å kreve inn ulovlig eller illegitim gjeld.
  • Støtte en skattekonvensjon i FN.
  • Aktivt støtte opp under frie medier, uavhengige domstoler og lokalt sivilsamfunn.
  • Trappe opp arbeidet mot kjønnsbasert vold i kriser og konflikt.
  • Investere en større andel av Oljefondet i utviklingsland.
  • Sikre at utviklingsland har en tollfordel for sine varer på det norske markedet.
  • Ytterligere tiltak for å sikre at ikke norske våpen brukes i strid med humanitærretten og menneskerettighetene.

En prosent og bedre resultater

Utenriksministeren lovet forsamlingen at «vi kommer til en prosen».

– Vi er opptatt av å lykkes med en prosent til bistand, men det er krevende i et land der utregningen av brutto nasjonal inntekt (BNI) kan variere mye. Vi har det største bistandsbudsjettet noen gang, påpeker Eide.

Han var samtidig uenig med KN-rapporten at det var viktig å skille mellom bistand og globale klimatiltak.

– Det er feil å si at det er ikke ordentlig bistand om det ikke ser ut som bistanden gjorde på 1970-tallet.

Det var Eriksen Søreide enig i. Hun påpekte at det er også mulig å gjøre feil innen bistand.

– Mitt håp framover er at vel så mye som vi diskuterer 1 prosenten , så skal vi diskutere hva vi bruker pengene på. Vi må ha fokus på resultater, og om det ikke virker så må vi gjøre noe annet, sier Eriksen Søreide.

Vekker debatt

Rapporten vekker allerede debatt i det norske bistandsmiljøet.

Hans Jacob Huun Thomsen, prosjektleder i tankesmien Civita mener at selv om rapporten kommer med gode refleksjoner rundt de globale trendene som preger norsk utenriks- og utviklingspolitikk, er den for generell.

– Rapporten tar ikke tak i de store problemene med norsk bistand. Nemlig at den fremdeles er svært fragmentert, omfattet av for mange og uklare mål, og uten systematiske vurderinger av alternative tiltak, sierThomsen til Panorama.

 – Tvert imot handler nesten samtlige av løsningene om mer penger som skal tas utenfor bistandsbudsjettet. Men det er verdens enkleste ting å be om mer penger. Vi må også se på hvordan vi kan prioritere ressursene våre på en bedre måte. Det må innebære færre satsingsområder og mål, samt i langt større grad prioritere tiltakene med dokumentert effekt, som kontantoverføringer og vaksiner, sier Thomsen.

Påvirker rapporten partiene?

– Tror du de politiske partiene vil la seg påvirke av rapporten? 

–  Ja, det både håper og tror jeg. Partiene er nå i gang med sine prosesser for å lage nye partiprogram for 2025-2029. De globale utfordringene påvirker oss alle, og vi opplever både at partiene ønsker å se lengre enn til svenskegrensen når de utformer politikk, og at de er åpen for fakta og løsninger. Kirkens Nødhjelp har skrevet denne rapporten for å gi våre innspill. Vi håper å finne tekstlikheter med rapporten i partiprogrammene, sier Jakobsen.

Torgeir Knag Fylkesnes, nestleder i SV og leder i programkomiteen, mener initiativet fra Kirkens Nødhjelp er  et svært viktig initiativ.

  –  Vi i SV tar utfordringen med begge hender. Beslutninger vi tar på her på Stortinget får konsekvenser langt utover landegrensene. Vi trenger et helt nytt gir for internasjonal solidaritet. Forskjellene må ned, utslippene må ned og bistanden må opp, sier Knag Fylkesnes til Panorama.

Han håper at også programkomiteene i de store partiene tar dette på alvor.

–  Jeg merket meg at mange av statsrådene i Ernas regjering gikk rundt og smykket seg med FNs bærekraftsmål-pin på jakkeslaget. Men politikken deres bidro bare til mer skadelig klimapolitikk og mer global ulikhet. Stikk i strid med FN-målene, mener Knag Fylkesnes.

 

Powered by Labrador CMS