Kjempeløft for utdanning
DACCA/COMILA (b-a): – Noe av det viktigste vi lærere kan bidra til er å motivere elevene til å ta en utdanning, særlig er det viktig at jentene gjør det. Det er klart at myndighetene etter hvert også er enig i den målsettingen, men det er fortsatt langt igjen, sier Hasina Actar. Hun er student ved etterutdanningsskolen for lærere i Comila tolv mil utenfor hovedstaden Dacca i Bangladesh.
Etterutdanningskolen for lærere er en av de viktigste pilarene i det gigantiske utdanningsprogrammet som det fattige sørasiatiske landet har iverksatt, og som NORAD støtter. Over en femårsperiode vil NORAD gi hele 435 millioner kroner til utdanningssektoren, fordelt på fire forskjellige programmer.
- Dette er en unik satsing fra myndighetenes side. Dette kjempeløftet for utdanning er et av de største prosjektene NORAD har gitt støtte til noen gang, sier Berit Fladeby, ambassaderåd ved den norske ambassaden i Bangladesh.
Sak nummer 1. Bangladeshiske myndigheter sier at de har satt utdanning først på prioriteringslista. Et utdannet folk skal løfte dette lille befolkningsrike landet ut av fattigdommen. Men da er man helt avhengig av skolerte lærere, som Hasina Actar og hennes medstudent Mohammed Jasmin, på alle nivåer.
Mohammed Jasmin mener at det har skjedd en viktig holdningsendring blant foreldrene i løpet av de siste årene.
- Før var mange foreldre ikke motiverte for å sende sine barn til skolen. Det er heldigvis ikke tilfelle lenger. I dag er det ca 92 prosent av ungene som kommer til skolen hver dag, og fortsatt øker antallet. I tillegg til presset fra myndighetene tror jeg nivået på lærerne er en viktig faktor, sier Mohammed.
Han håper samtidig at denne tilleggsutdanningen vil føre til at han etter hvert tjener mer penger. Lønnsnivået blant lærerne er lavt, og særlig på landsbygda. Dette har ført til at en del søker seg inn til byene.
- Denne negative spiralen må vi få brutt, sier Mohammed Jasmin.
Barnearbeid. Barnearbeid både i og utenfor hjemmet kan ofte være en stor utfordring for lærerne, som skal få inn kunnskap i små slitne hoder.
- Mange av elevene er trøtte når de kommer på skolen. Enten de hjelper sine foreldre på markene eller jobber i fabrikkene påvirker dette oppmerksomheten deres. Dette stiller oss lærere overfor veldig store utfordringer og vi må bli mye flinkere, sier Hasina.
Selv var hun barneskolelærer i to år før hun begynte på kurset, faktisk var hun «deputy» for hovedlæreren ved sin skole i en alder av 19 år.
Nettopp dette med nye lærermetoder for å få til en toveiskommunikasjon er en svært viktig del av undervisningen. Tradisjonelt er skoleverket ganske autoritært og undervisningen preget av dette.
Raymond Johansen er avdelingsdirektør
ved NORADs avdeling for kultur og samfunnskontakt.
