Kjent nigeriansk professor advarer mot økt skatt

- Det vil være som å gå tilbake til de mislykkede struktur­tilpasnings­programmene. Bistanden bør rettes mot tiltak for infrastruktur og utdanning utover grunnskolen. Uten dette blir det aldri noen middelklasse som eventuelt kan bli en ny skattekilde. Med høyere utdanning kan lokalbefolkningen dessuten få større muligheter til å få arbeid i kunnskapskrevende industri som oljesektoren.
Professoren er ingen tilhenger av å skattlegge individer hardere.
- Middelklassen er generelt så liten i afrikanske land, og de rike er så få, at det uansett ikke ville gitt de store inntektene i statskassa, sier han.
Ajakaiye sier at den økonomiske veksten i afrikanske land gir svært liten avkastning for folk flest. Lederen for Economic Research Consortium (AERC) i Nairobi mener den skjeve fordelingen har å gjøre med hvilke sektorer som vokser.
For selv om bedrifter som henter ut olje og mineraler har gode dager, gir dette lite penger til folk flest, ifølge Ajakaiye. Majoriteten har ofte ikke kompetansen som skal til for å få jobb i denne typen industri.
- Veksten er lite inkluderende. Samtidig skattlegges de involverte selskapene for bare en svært liten del av utbyttet, sier Ajakaiye.
Det gir heller lite klingende mynt i statskassa for å finansiere infrastruktur, helse og utdanning - nøkkelen til videre utvikling.
- Hvis veksten hadde kommet innen landbruket og industri knyttet til dette, hadde majoriteten i større grad fått nyte godt av veksten, mener økonomiprofessoren.
Han peker på problemet med manglende åpenhet rundt skatteleggingen av internasjonale selskaper som er involvert i Afrika. Det mangler nemlig ikke på vilje til å skattelegge.
- Hvis du øker skattene mer enn det som er generelt akseptert, vil de multinasjonale selskapene skygge unna. Landene står derfor ikke fritt til å skattlegge selskapene som de selv vil, fastslår Ajakaiye.
Redselen for å miste utenlandske investorer gjør at afrikanske land underbyr hverandre i skattleggingen av selskapene.
- Vi trenger mer åpenhet rundt avtalene, sier Ajakaiye. Han viser til EITI - det internasjonale samarbeidet for å fremme full offentlighet rundt landenes avtaler med selskaper som er involvert i utvinningen av naturressurser.
- Slik får landene vite hvilket skattenivå de kan legge seg på, påpeker Ajakaiye.
Han viser også til hvordan uheldige allianser mellom den politiske makteliten og kapitalkreftene fører til at skatteleggingen forblir lav.

Les rapporten til Jo Thori Lind og Kalle Moene her (pdf)