Klassens flinkeste elev

Han viser til at FN titt og ofte refererer til Vietnams eksempel når utviklingslandenes problemer diskuteres. I verdensbankrapporten «Assessing aid» fra 1998 nevnes fattiggutten Vietnam som den flinkeste blant verdens 40 fattigste utviklingsland:
«I kjølvannet av politiske reformer, akselererte veksten. Blant verdens 40 fattigste land i 1986 hadde Vietnam den overlegent raskeste veksten i neste tiår. Og fortjenesten er blitt fordelt til brede lag. En studie av husholdninger fra 1998, som første gang ble foretatt i 1992-93, viste at realverdien av husholdningenes gjennomsnittsinntekt hadde steget med 39 prosent og at fattigdomsraten var redusert til nesten det halve...», heter det i rapporten.

Lang krig. Vietnam var i krig så lenge noen kunne huske. De andre asiatiske landene hadde 20 års forsprang. Når det i dag murres over en langsom prosess, og både investorer og mange bistandsarbeidere er utålmodige, er dette et faktum som ikke må glemmes, mener Norges ambassadør, som understreker at Vietnam på flere felt har gjort mye med de gigantiske utfordringene landet stod overfor.
- Vietnameserne tok seg god tid og gjør det ennå. De foretrekker å bygge huset langsomt og være sikker på fundamentet, slik at huset ikke slår sprekker. De vil ikke risikere at samfunnsoppbyggingen ikke tåler tempoet.

En stolt nasjon. Otterbech har tro på at Vietnam om en 20 års tid kan bli en ny «asiatisk tiger». Landet har befolkning og naturressurser til det. Men det forutsetter at de jobber riktig, og en del ting må gå raskere.
- For å få tingene til i et land som Vietnam, er det viktigere enn i de fleste sørøstasiatiske land å ha en kultur- og mentalitetsforståelse, sier Otterbech, som har erfaring fra de fleste land i regionen. Det er ikke alltid like lett å forstå tanken og logikken hos de på den andre siden av bordet.
- Vietnam er en stolt nasjon. De vil sitte i førersetet, og vi må ikke komme hit og gi dem leksjoner og fortelle dem hva som er best for dem. Det har de hatt nok av i historien. Men de er villige til å snakke om alt, blant annet menneskerettigheter. Derfor må vi nærme oss i et likeverdig partnerforhold, sier vår ambassadør.
Han tilføyer at vietnameserne aldri sier nei. Men ja sies på forskjellig måte.
- Vietnam vil selv styre bistandsprosjektene og ta ansvaret. Det er i tråd med vår egen bistandspolitikk, sier ambassaderåd Marit Roti, som er bistandsansvarlig ved den norske ambassaden.
Samtidig er den norske ambassaderåden frustrert over et tungvint byråkrati. I Vietnam tas beslutninger gjennom konsensus, det kan være vanskelig å få innsyn og ting tar tid. Men hun understreker at det siste er ikke spesielt for Vietnam.

Mottakeransvar. Vietnam er ikke et hovedsamarbeidsland for Norge, selv om det er ønsket av vietnameserne. Med en totalbistand på 55-56 millioner norske kroner per år er Norge ganske marginale, i motsetning til Sverige og Danmark. Sverige har da også vært inne i 30 år, helt siden Vietnam-krigen raste på det hardeste og statsminister Olof Palme gikk i demonstrasjonstog mot USAs krigføring.

NORSK BISTAND TIL VIETNAM

• Norge vil finansiere bygging av skoler for etniske minoriteter i Lai Chau-provinsen, som grenser til Kina. En rapport er nylig lagt fram om Lai Chau-prosjektene og venter på godkjennelse fra NORAD. Planene omfatter to-språklig opplæring, utarbeidelse av læreplaner med praktisk opplæring i hagebruk og dyrehold, samt ernæringslære.

• Norske bistandspenger brukes også i et større integrert program for landsbygdsutvikling omkring den 17. breddegrad, den demilitariserte sonen som skilte Nord- og Sør-Vietnam til etter krigen. Det arbeides med elektrifisering, veibygging, dreneringssystem og akvakultur.

• NORAD støtter også et forskningsinstitutt for akvakultur, og Petrovietnam samarbeider med SFT og oljedirektoratet om å utvikle sikkerhetssystemer som kan forhindre oljespill.

• Etter flommen i 1999 er det nå et stort behov for gjenoppbygging. Norge vil bidra til gjenoppbygging av skoler i de tre hardest rammede provinsene, Quang Binh, Quang Tri og Hue.

• Oceanor har i samarbeid med Meterologisk institutt levert bøyer for tyfonvarsling i et prosjekt som blir ferdig i år.

• I 1999 ble det inngått en avtale om å utarbeide en fiskerilovgivning. Utkastet er ute til høring.

• Statens Datasentral er i ferd med å utarbeide et nasjonalt folkeregister. Som pilotprosjekt er arbeidet ferdig for tre provinser.

• I tillegg til det som her er nevnt, har frivillige organisasjoner som Blindeforbundet, Care, Caritas og Kirkens Nødhjelp en rekke prosjekter i gang.

• Mye norsk bistand har vært knyttet til næringslivsstøtte, men norsk næringslivs investeringer og interesse har vært mye lavere enn man så for seg da ambassaden ble opprettet i 1996.