Miljøaktivister betaler med livet for engasjementet sitt – urfolk er spesielt utsatt

Global Witness er en internasjonal ikke-statlig organisasjon som etterforsker miljø- og menneskerettighetsbrudd. Hvert år offentliggjør de informasjon om miljøforkjempere som betaler en svært høy pris for sitt engasjement.

I perioden 2012–2024 ble totalt 2. 253 land- og miljøforkjempere drept eller meldt savnet. Det går det fram av rapporten Roots of Resistance.

I rapporten pekes det på at stater gjør for lite for å beskytte aktivistene. Det trekkes også fram at bruken av strafferettslige virkemidler mot miljøaktivister har økt i USA, Storbritannia, Australia og i EU de siste årene. Det har kommet nye, strenge lover med harde og uforholdsmessig lange straffer.

Et irritasjonsmoment

– Stater over hele verden bruker rettssystemene sine som våpen for å stilne dem som taler naturens sak, sier seniorrådgiver i Global Witness, Rachel Cox, i en uttalelse i forbindelse med at rapporten ble offentliggjort.

Hun mener at samtidig som verdens ledere forsøker å nå den internasjonale målsettingen om å begrense oppvarmingen i verden til 1,5 grader, behandler de land- og miljøforkjempere som et stort irritasjonsmoment.

– De burde heller sett på dem som kanarifuglene i kullgruvene som varsler når gruva står i fare for å gå i lufta, skriver hun.

Latin-Amerika topper statistikken over drap – der ble hele 117 forkjempere drept i fjor. Colombia toppet listen, med Guatemala på andreplass, fulgt av Mexico.

I tillegg til drapene kommer aktivister som forsvant i blant annet Chile, Honduras, Mexico og Filippinene.

Urfolk mest utsatt

Urfolk er spesielt utsatt. I rundt en tredel av angrepene som endte med drap, var det urfolk som ble rammet – og det til tross for at de utgjør bare om lag 6 prosent av verdens befolkning.

– År etter år blir land og miljøforkjempere møtt med et ubeskrivelig høyt nivå av vold. De som beskytter skoger, elver og landområder over hele verden, blir jaktet på, trakassert og til og med drept, skriver hovedforfatter av rapporten, Laura Furones.

– De blir utsatt for vold – ikke fordi de bryter noen lov, men fordi de forsvarer selve livsgrunnlaget sitt, påpeker hun.

Furones understreker at det å stå opp mot urettferdighet aldri skal bety en dødsdom.

– Det er derfor avgjørende at myndigheter og næringslivet gjør sitt for å snu utviklingen. De må være med på å ivareta forkjempernes rettigheter og beskytte dem i stedet for å forfølge dem. Vi trenger forkjemperne for å beskytte kloden vår. Hvis vi vender dem ryggen, ofrer vi samtidig framtiden vår, mener hun.

Organisert kriminalitet

I fjor ble 29 av drapene knyttet til gruvedrift og andre utvinningsnæringer. Åtte av de drepte hadde engasjert seg mot tømmerhogst og fire mot jordbruk.

Over 62 av sakene var knyttet til en land- eller jordreform.

Global Witness har også identifisert gjerningspersoner. Hovedsakelig dreier det seg om kriminelle som er godt organisert (42 saker), paramilitære (17 saker) og leiemordere (13).

Organisasjonen mener at dersom man skal få slutt på drapene, må man styrke nasjonale rettssystemer og sørge for at forkjempere i utsatte områder får tilstrekkelig statlig beskyttelse.

– Må beskytte oss bedre

– Vi som kjemper for landområder eller miljøet, gjør det fordi lokalsamfunnene og livene våre trues. Myndighetene må gjøre mye mer for å sikre lokalsamfunnenes rettigheter og beskytte dem som står opp for lokalsamfunn og miljø, sier den colombianske forkjemperen Jani Silva.

Selv om statistikken for drap og forsvinninger i fjor var lavere enn i 2023 (196 mot 146), ser man at det tas i bruk alternative metoder for å bringe forkjempere til taushet. Det er både et økende globalt problem med bortføringer – og med rettsforfølgelse av miljøforkjempere.

En drapsspiral

Cox peker også på at det er et stort problem at myndigheter i mange land unnlater å stille de som angriper miljøforkjempere, til ansvar.

– De driver dermed fram en drapsspiral som ikke får store konsekvenser. Verdens ledere må erkjenne rollen de har, for å få slutt på volden en gang for alle, legger hun til.

Global Witness skriver også at noen stater anklager aktivister for forbrytelser som skatteunndragelse eller terrorisme – det vil si at de bruker andre metoder for å bringe dem til taushet.