KN og Flyktninghjelpen: – Vi vokser ikke for fort

KN fikk i våres klare anbefalinger om å kutte ned på antall partnere og prosjekter i en gjennomgang ledet av forsker Arne Strand ved Christian Michelsens institutt (CMI). Ifølge rapportforfatterne trenger organisasjonen bedre rutiner både i forhold til evaluering, opplæring og rapportering.
Rapporten fra Strand og hans forskerkollegaer er i hovedsak positiv, men de skriver blant annet at en reduksjon i antall partnere og prosjekter «vil bidra til å redusere organisasjonens administrative byrde, noe som vil forbedre organisasjonens prestasjoner, inkludert mer presis rapportering til Norad og UD.»
Atle Sommerfeldt, generalsekretær i KN, legger ikke skjul på at de siste års kraftige vekst har medført betydelige utfordringer.
- Veksten de siste årene er resultat av strategiske valg på slutten av 1990-tallet knyttet til tematisk spissing, strategisk samarbeid med norske ambassader og økt samarbeid i KNs allianse. Krisen i Darfur, tsunamien i Sør-Asia og jordskjelvet i Pakistan førte til økte bidrag fra KN inn i alliansens arbeid. Det er helt klart at økningen medførte utfordringer for organisasjonen administrativt og faglig. Men siden veksten er en følge av strategi, betrakter vi vurderingene fra rapporten som forbedringspunkter og de er i all hovedsak i tråd med vårt eget planlagte og pågående forbedringsarbeid, sier Sommerfeldt

Risiko. Kirkens Nødhjelp har de siste par årene måttet tåle flere kritiske medieoppslag om underslag og økonomiske misligheter hos lokale partnere. Media har også omtalt organisasjonens forsinkede rapportering til UD og Norad. Sommerfeldt tror ikke det er en sammenheng mellom disse sakene og organisasjonens raske vekst.
- Det er klart at desto mer penger man forvalter og desto flere folk som er involvert, jo større sjanse er det for den type hendelser. Men man er nødt til å huske på at vi ofte jobber i land uten fungerende rettsvesen, uten infrastruktur, i land som kommer rett fra krig og er veldig vanskelige å jobbe i. Da er det alltid en risiko involvert, uten at det skal være noen unnskyldning. I slike situasjoner vet vi at organisasjoner i det sivile samfunn og internasjonale hjelpeorganisasjoner ofte kan være befolkningens livslinje. Men risikoen for at for eksempel dokumentasjonen hos lokale organisasjoner ikke er god nok, er betydelig. Vi må starte en samtale om det er mulig å finne regler for avskriving for tap også i bistanden, slik det er i annen økonomisk virksomhet, sier Sommerfeldt.
- Hvorfor klager KN og andre organisasjoner over at for lite av bistanden går til frivillige organisasjoner, når tallene viser at nesten alle organisasjonene vokser sterkt?
- Organisasjonene har påpekt to ting: Det ene er at støtten til sivilt samfunn som forvaltes av Norad, har hatt mindre vekst enn resten av bistandsbudsjettet de siste årene. Det er denne budsjettlinjen som innenfor de brede bistandspolitiske målsetningene, støtter sivilsamfunnet på deres egne premisser og prioriteringer. Det andre vi har påpekt, er at veksten til frivillige organisasjoner skjer på budsjettlinjer der organisasjonene i større grad er operatører for offentlige myndigheter. Kirkens Nødhjelp aksepterer og ser fordeler med disse økningene, men det er uheldig når det kombineres med svekking av budsjettlinjen for mer allmenn sivilsamfunnstøtte.
- Man snakker ofte om manglende kapasitet i utviklingslandene, men nå er det kanskje deres kapasitet som er sprengt?
- Nei, det vil jeg ikke si. Siden 1980-tallet har det vært interne diskusjoner om hvor store KN skal være. Jeg og mine forgjengere har tenkt annerledes: Det finnes ingen faglig eller strategisk grense for KNs størrelse. Vi skal sørge for å ha kapasitet til å håndtere de humanitære behov og muligheter til å gjøre noe med dem. I 2005 og 2006 var veksten større enn planlagt, derfor har vi i 2006, 2007 og i budsjett for 2008 konsolidert volumet, prioritert organisasjonskapasitet og utvikling for slik å legge grunnlaget for ny vekst, sier Sommerfeldt.

Svakheter. Flyktninghjelpen har vokst voldsomt de siste årene, både på hovedkontoret og på utesiden. I organisasjonsgjennomgangen uttrykkes det bekymring for at «ekspansjonen organisasjonen har hatt de siste årene ikke er blitt fulgt opp med en nødvendig organisatorisk styrking.» Selv om Flyktninghjelpen også får skryt for flere deler av sitt arbeid, pekes det i gjennomgangen på at man fant en rekke svakheter både i forhold til økonomisk og organisatorisk styring. Det settes også spørsmålstegn ved bærekraften til en del av aktivitetene ute i felt. Teamet bak rapporten, som også ble ledet av CMI, gir en klar anbefaling om at Flyktninghjelpen ikke bør vokse ytterligere før organisasjonen er styrket.

Profesjonalisering. I likhet med Sommerfeldt er generalsekretær Tomas Colin Archer helt klar på at veksten de siste årene har vært en utfordring.
- De fleste av de tingene som påpekes i denne gjennomgangen, var vi klar over og allerede i gang med å rette på. Ellers hadde vi nok fått enda mer «pepper». Men det er klart - en vekst som den vi har hatt er en utfordring. Det krever en profesjonalisering i alle ledd, og den prosessen er vi nå godt i gang med, sier Archer.
- Har dere vokst for fort?
- Nei, det mener jeg at vi ikke har. Vi er organisert sånn at vi skal være fleksible og tåle kraftig vekst. Men vi har ikke store planer om å vokse ytterligere de nærmeste årene.
- Bistandsbransjen er preget av gode intensjoner og enorme behov. Er det ikke en fare for at man tar på seg for mye hvis pengene er tilgjengelig?
- Det er det helt klart en fare for. Men samtidig som det har kommet inn mye penger i norsk bistand, er det også blitt stadig strengere krav både til forvaltning og det faglige. Det mener jeg er bra, og det har nok ført til at organisasjonene har vært nødt til å skjerpe seg. Det bidrar også til å minske sjansen for at penger ikke blir brukt skikkelig.