Kommentar til Hardons kritikk

Dette krever større tenkning, kritisk analyse og debatt. Derfor hilser vi HAIs interesse i vaksinering generelt og i GAVI spesielt, velkommen.
La meg gi noe bakgrunn om GAVI. Alliansen ble dannet i 1999, et år før den ble offisielt lansert i Davos. Dens historie går tilbake til et møte, initiert av Verdensbankens president Jim Wolfensohn, i 1998. Bakgrunnen for dette møtet var nettopp problemene som Hardon nevner: omfanget av vaksinasjoner i de fattigste landene stagnerer eller går nedover, etter den tidligere suksessen til EPI (WHOs utvidede vaksinasjonsprogram, red. anm.) som økte det globale vaksinasjonsomfanget fra under fem prosent tidlig på 70-tallet, til rundt 80 prosent i 1990. I tillegg fant man at forskjellene mellom industrialiserte land og lavinntektsland, målt i antall vaksiner tilbudt til barn, var økende. I de fleste høyinntektsland får barn i dag 11-12 vaksiner, mens tilsvarende for utviklingsland er de tradisjonelle seks EPI-vaksinene.
Denne bekymringen samt viljen til å snu den nedadgående trenden ledet til etableringen av Alliansen. Dette skjedde før løfter om midler fra Bill Gates eller noen andre. Alliansen ville blitt etablert uansett. Først etter at Alliansen var etablert i 1999, gikk Bill and Melinda Gates¹ Foundation inn med sitt første bidrag, noe som resulterte i dannelsen av Global Fund for Children¹s Vaccines. Dette fondet, som nå har vokst etter flere større bidrag fra en rekke land, deriblant Norge, har gitt Alliansen et kraftfullt verktøy i kampen for å revitalisere vaksineprogrammene.

ALLIANSEN HAR EN bred og inkluderende definisjon av likhet ­ med et endelig mål om at alle barn i alle land skal ha tilgang til vaksiner som er epidemiologisk rettferdiggjort.
For det første, ulikheter mellom land er håndtert ved å gi de fattigste landene (der BNP er mindre enn 1000 USD per capita i året) ekstra støtte. Ideen er å gjøre vaksinasjonsprogrammene i det primære helsesystemet mer robuste, å hjelpe landene til å øke dekningsgraden til minst 80 prosent, samt å tilby assistanse i å introdusere nye vaksiner på bakgrunn av epidemiologiske fakta.
For det andre, en av hovedmålsettingene i Alliansen adresserer ulikheter i det enkelte land. Målet er at 80 prosent av alle land bør nå 80 prosents vaksinedekning i alle distrikter.
Målinger av gjennomsnittlig vaksinedekning i det enkelte land vil ikke være tilstrekkelig for å overvåke denne grunnsetningen. Informasjon fra distriktene vil derfor være nødvendig for å sikre at landene beveger seg mot dette likhets-målet.

ETTER DE FØRSTE tre rundene med gjennomganger og beslutninger, er rundt 28 prosent av forpliktelsene betalt over posten for vaksinetjenester, og de resterende 72 prosent over posten for nye og underforbrukte vaksiner. Med vår nåværende politikk er det sannsynlig at støtten til vaksinetjenester vil øke til en tredel av våre totale forpliktelser.
Intet land vil få støtte dersom de ikke tilfredsstiller grunnleggende kriterier, som en nyere evaluering av vaksinepraksis, en langsiktig utviklingsplan, samt opprettelsen av en egen koordineringskomité. Intet land vil motta de nye vaksinene dersom de ikke har nådd 50 prosents dekning av DTP3 (hepatitt B-vaksinen), og har klare målsettinger om å øke dekningsgraden, så vel som planer for introduksjon av nye vaksiner. Evalueringen av landenes søknader blir gjort gjennom en uavhengig ekspertkomité, som i stor grad består av medlemmer fra utviklingsland.
Vår erfaring til nå tilsier at land har en bemerkelsesverdig kapasitet til å sette egne prioriteringer basert på sykdomsbyrde, kostnader ved ulike intervensjoner, og tilgangen til finansiering. Som indikert ovenfor har de fleste land i risikosonen valgt å introdusere en relativt billig hepatitt B-vaksine, mens langt færre land har valgt den dyrere Hib-vaksinen. Mange land har etterspurt støtte for en rask analyse av byrdene av Hib-sykdommen, for å ha et vitenskapelig grunnlag før man eventuelt introduserer Hib-vaksinen.

VED BEGYNNELSEN av dette årtusenet søker man nye veier for å skape grunnlag for partnerskap mellom privat og offentlig sektor, for å nå felles internasjonale utviklingsmål. På vaksineområdet er partnerskapet med industrien en test i å undersøke hvorvidt slike relasjoner kan være en hjelp i arbeidet med å gi barn i utviklingsland et bedre vaksinetilbud, samt bidra til å introdusere nye vaksiner på måter som er raskere og billigere enn det som ellers ville vært tilfellet.
Den spesielle vanskeligheten i dette er å kombinere «lavest pris for de fattigste landene»-tilnærmingen med mekanismer som kan stimulere industrien i å utvikle bedre vaksiner og medisiner for barn. Når sykdommer er tungt konsentrert i fattige land, er forskningsincentivene ekstremt svake, noe som resulterer i at det forskes langt mindre på disse sykdommene enn det som kan rettferdiggjøres rent epidemiologisk.
Til nå har den mest effektive metoden for utviklingslandene i å oppnå lavest mulig pris tilsynelatende vært gjennom et eget pristrapp-system. GAVIs styre har adoptert dette systemet, for å kunne skaffe vaksiner til de fattigste landene til den laveste prisen. For eksempel kan en hepatitt B-vaksine nå kjøpes til under 30 cent dosen, halvparten av hva det tidligere kostet.
Den multinasjonale farmasøytiske industrien har, som medlem av Alliansen, en plass i GAVIs styre. I tillegg har utviklingslandenes industrier også et sete, nå representert av den (statseide) kubanske farmasøytiske industri. Dermed har offentlig sektor 12 av plassene i styret pluss styreledervervet, frivillige organisasjoner har to plasser, mens den private industrien har en plass.
Man bør ellers notere seg at av åtte kontrakter i den første anbudsrunden gikk seks til produsenter i lav ­ og middelsinntektsland (Sør-Korea, India og Indonesia). Å subsidiere enkelte selskaper har aldri vært på tale.

DETTE ER ET SVÆRT viktig område for Alliansen. Det er åpenbart at det ligger en potensiell konflikt mellom på den ene siden målet om likhet for alle barn i å få grunnleggende vaksinering så fort som mulig, og på den andre å sikre at fattige land ikke tvinges inn i programmer som senere vil bli så dyre at de blir umulige å opprettholde.
Allansen har forsøkt å håndtere dette på følgende måte:
­ Forpliktelsene overfor det enkelte land strekker seg over fem år (et lenger tidsperspektiv enn de fleste bistandsgivere anvender)
­ Bærekraftsperspektivet utvides til også å omfatte langsiktige avtaler som andre giver har inngått, inkludert multilaterale utviklingslån
­ Utforske nye verktøy for langsiktig finansiering, så som egne fond
­ Krav om at landene selv legger planer for bærekraftighet, især konkrete planer for finansiell bærekraft

ALLIANSEN HAR iverksatt en ny metode for å gi støtte som setter mottakerlandenes regjeringer i førersetet, og gjør dem ansvarlige for gjennomføringen. Kun regjeringer kan søke om støtte fra fondet. De innovative aspektene er at
­ regjeringer har frihet til å bruke midlene på fritt valgte måter som leder til det planlagte resultatet, og¨
­ gjennom et strengt belønningssystem basert på gjennomføring vil de bli holdt ansvarlige for resultatene.
Evalueringsprosessen har vist at myndigheter generelt er bevisste sitt ansvar. De søker støtte og arbeider med å forbedre sine systemer, vel vitende om alvoret og tidspresset.
For land som ikke har greid å forbedre sine vaksinetjenester, er spesielle mekanismer innført av partnerne for å tilføre ytterligere støtte og kapasitetsbygging. En egen behovsanalyse er satt i verk for land som er i komplekse nødssituasjoner.
Ansvarlighet innen selve Alliansen fungerer slik at hvert styremedlem representerer grupper som på ulike måter ivaretar sin ansvarlighet. For de multilaterale organisasjonene er deres representanter ­ Gro Harlem Brundtland, Carol Bellamy og Jim Wolfensohn ­ åpenbart ansvarlige overfor sine medlemsland, gjennom de forskjellige styrings- og regnskapsmekanismene innen hver organisasjon.

ALLIANSEN STØTTER og forsøker å fremme prinsippet om maksimum offentlighet. Styredokumenter samt annen dokumentasjon som kan være av generell interesse blir lagt ut på GAVIs nettside:
www.vaccinealliance.org.
I Nordwijk ble GAVIs styremøte tatt opp på video, og kunne bli fulgt «live» i naborommet av enhver.
Resultatene av den første anbudsprosessen, inkludert priser og bestillinger, blir regnet for å ligge innenfor det offentlige området, og kan bli konsultert av enhver.

Tore Godal er Executive Secretary i GAVIs sekretariat