Kraftfulle Kihansi kostet 2 mrd. kroner

Da NORAD besluttet å delta i en internasjonal parallellfinansiering av Lower Kihansi Hydropower Project (LKHP) hadde det vært arbeidet siden 1984 med utredninger og planlegging. Etter 16 år markerte innvielsesseremonien den endelige og offisielle overdragelsen til Tanzania, og slutten på et omfattende utbyggingsarbeid. Suksessen i prosjektet ble gjentatte ganger uttrykt av både representanter fra mottakerlandet og bistandsorganisasjoner.

To milliarder kroner. De totale kostnadene ved utbyggingen er i overkant av 2 milliarder norske kroner, hvorav NORAD har bevilget 380 millioner. Foruten Norge har Verdensbanken, Den Europeiske Investeringsbanken, Tanzania selv og bistandsorganisasjoner fra Sverige og Tyskland vært med på finansieringen.
Kraftverket er bygget som et fjellanlegg slik vi kjenner fra hjemlige trakter, og er utført etter samme kjente teknologiske prinsipper. Med damanlegg, sjakter og tunneler for vanntilførsel og maskinsal to kilometer inne i fjellet. Leverandører fra nærmere 10 ulike land har vært involvert med personell fra rundt 50 forskjellige nasjoner. På det meste har over 2000 personer vært i arbeid på anlegget.

Norsk ekspertise fra Ski. Det norske konsulentfirmaet Norplan, med hovedkontor i Ski i Akershus, var tidlig inne med vurderinger, prosjektering og senere administrasjon av utbyggingen. Firmaet var også sterkt involvert i de miljømessige aspekter, som kombinert med øvrige lands studier ga en helhetlig miljøevaluering. For fem år siden avsluttet Norplan et annet betydelig vannkraftprosjekt i Tanzania, Pangani Falls.
- Utbygging av vannkraft er langsiktig og effektiv hjelp. Jeg har stor tro på at TANESCO kan drive verket på en utmerket måte etter at vi har trukket oss tilbake. Personellet har god teknisk bakgrunn og er godt opplært til å håndtere oppgavene, sier NORPLANs prosjektleder for Kihansi-utbyggingen Ole Vallevik.
Han mener at miljømessige vurderinger har vært noe av det vanskeligste ved utbyggingen.
- I forhold til miljøvurderinger i en kraftutbygging er det en problematisk oppgave å finne skjæringspunktet mellom ulempe og nytte. Med en befolkning hvor under 5 prosent har tilgang på elektrisk kraft - og denne kan bidra til vekst og høyere livskvalitet - hvor skal da grensen settes? spør Vallevik.

Misliker store verk. Den norske miljø- og solidaritetsorganisasjonen FIVAS er på sin side kritisk til utbyggingen.
- Vår erfaring er at de store utbyggingsprosjektene for å bedre landets infrastruktur ikke kommer lokalbefolkningen til gode på samme måte som mindre lokale prosjekter. Når vi snakker om energi vil jeg heller se mindre og mer spredt utbygging av kraftverk, gjerne med alternative energikilder, som befolkningen har mer direkte nytte av. Og som selvsagt har færre negative miljømessig aspekter, sier Elisabeth F. Olsen, som har arbeidet tre år i Tanzania som antropolog.