Kraftige kutt i bistanden rammer helsetilbudet i mange afrikanske land, noe som blant annet fører til økt barnedødelighet. Bildet er fra et sykehus i Kasungu i Malawi.

Nye tall fra FN: 

Kraftig økning i barnedødeligheten i deler av Afrika

Dødeligheten bland nyfødte har økt med 80 prosent fra 2025 til 2026 i flere områder i Afrika sør for Sahara, ifølge tall fra FN. Bistandsorganisasjoner og Storbritannia tidligere utviklingsminister mener de globale bistandskuttene er hovedårsaken til den dystre utviklingen.

Publisert

Dødsfall blant nyfødte barn har økt voldsomt i deler av Afrika sør for Sahara, viser ferske tall som avisen The Independent har fått fra FN-organisasjonen UNHCR.

Antallet nyfødte barn som dør innen 28 dager etter fødselen, har økt med 81 prosent fra 2025 til 2026. Dette gjelder blant flyktninger og sårbare grupper. UNHCRs tall er basert på data fra tre millioner kvinner i 20 land i det sørlige Afrika.

FN-organisasjonen har ikke gransket sammenhengene med de globale bistandskuttene, men den kraftige økningen i dødelighet blant nyfødte barn kommer i kjølvannet av store kutt fra blant annet USA, Storbritannia og en rekke andre giverland.

Panorama har tidligere omtalt forskning, blant annet publisert i anerkjente The Lancet,  som anslår at bistandskuttene kan koste opp mot 22 millioner liv innen 2030.

Sårbart system

Tallene fra UNHCR viser ikke bare økt dødelighet for helt nyfødte. Dødsfall i barnets første leveår har økt med 111 prosent, mens dødeligheten blant barn under fem år har steget med 50 prosent. 

Leger Uten Grenser mener dette viser hvor sårbart systemet er når ekstern støtte forsvinner.

– De globale trendene for mødredødelighet viser allerede hvor kvinnenes liv er mest utsatt, og Afrika sør for Sahara er fortsatt i sentrum av denne krisen. Jeg frykter at enda flere mødre vil dø stille ute i lokalsamfunnene, usett og uregistrert, sier lege Mitchell Sangma, som jobber for organisasjonen. En rekke organisasjoner frykter nå at man er ferd med å reversere nedgangen i barne- og mødredødelighet som er oppnådd de siste tiårene. 

Konkrete konsekvenser

Kuttene i helsebistand får helt konkrete konsekvenser på bakken, og rammer ofte de fattigste. Panorama har tidligere skrevet om hvordan hundrevis av helsestasjoner i Malawi er stengt, noe som blant annet rammer gravide kvinner. 

Det samme skjer i en rekke andre land. I Nigeria ble for eksempel 386 helsefasiliteter og mobile klinikker stengt i 2025 og tidlig i 2026, noe som fratok rundt 380.000 mennesker tilgang til helsehjelp. 

I Den sentralafrikanske republikk mistet over 100.000 mennesker essensielle helsetjenester. I Somalia har CARE stengt 50 av 80 helse- og ernæringssentre siden januar, og ytterligere 15 er varslet nedlagt innen oktober.

– Dette er et knusende slag mot familier som er avhengige av oss for grunnleggende helsehjelp og livreddende ernæring. Når disse sentrene stenger, er det gravide kvinner og små barn som betaler den endelige prisen, sier Ummy Dubow, som er landdirektør for CARE i Somalia, til The Independent.

– Skandaløst

Tidligere britisk utviklingsminister Andrew Mitchell advarer om at kuttene rammer både mennesker og politikk.

– Disse tallene avdekker de skandaløse konsekvensene av disse kuttene og skaden de gjør både for de mest sårbare og for Storbritannias omdømme. Det burde vel ikke være for mye å be om at en ny statsminister ser på dette på nytt og retter opp feilvurderingene til Boris Johnson og Keir Starmer, sier han.

Også hjelpearbeiderne understreker at det er mulig å snu utviklingen.

– Vi vet at vi kan forhindre majoriteten av mødredødsfallene. Det vi trenger er politisk vilje og internasjonalt samarbeid, sier Sarah Shaw i MSI Reproductive Choices.

Powered by Labrador CMS