Kraftigere søkelys på næringsutvikling i Sør

Vi har ikke greid å skape utvikling for de fattigste gjennom rene bistandsoverføringer. Spørsmålet vi må stille oss er hvordan man mer strategisk kan bruke bistanden for å bidra til å utvikle næringslivet i samarbeidslandene, sier utviklingsministeren til Bistandsaktuelt.
Spørsmålet stod i fokus da 160 deltakere fra alle verdensdeler var samlet til et symposium i Oslo, «Partnerskap for utvikling», som et oppspark til den store FN-konferansen om de minst utviklede landene (MUL) i Brussel i mai.

Lite kunnskap. Hensikten med symposiet er å bringe sammen representanter for næringsliv og myndigheter i Nord og i Sør, for å lokalisere og bekjempe de viktigste hindrene for næringsutvikling i Sør.
- Vi blir ofte kritisert for å subsidiere bedriftene, men det kritikerne gjerne glemmer er at næringslivet bidrar med arbeidsplasser og skatteinntekter, fremholder Sydnes, som sammen med FNs organisasjon for handel og utvikling, UNCTAD, stod som vertskap for konferansen.
- Men bedrifter både i Norge og internasjonalt er lite lystne på å sette pengene sine i de fattigste landene. Hvordan skal man få dem interessert?
- De siste par årene er det blitt et mye sterkere fokus på den rollen næringslivet kan spille som en pådriver for utvikling i MUL-landene. Et pulserende næringsliv er en forutsetning for økonomisk velstand, sier Sydnes
- For bedriftenes del skorter det ofte på kunnskap om hvilke muligheter som finnes i disse landene.

Nytt argument. 20 år er gått siden FN første gang rettet søkelyset på de fattigste landene. To konferanser senere har situasjonen blitt verre for MUL-landene. Mens den rike delen av verden har vært opptatt med å diskutere hvordan man skal dele globaliseringens goder med de fattigste landene, har gruppen av MUL-land vokst fra 48 til 49. Nå har også Senegal rast nedover på fattigdomsstatistikkene.
De siste årene har et nytt argument for å trekke MUL-landene i en positiv utviklingsretning presset seg fram. I kjølvannet av de massive demonstrasjonene mot globaliseringen i Seattle og Praha, blir det stadig viktigere å gjøre noe for å legitimere globaliseringsprosessen, fremholder utviklingsminister Sydnes.'
- Det må komme en synlig bedring av situasjonen i de fattigste landene for å legitimere utviklingen, sier hun.

Pervers side. Fokuset på næringsutvikling må imidlertid ikke overskygge det faktum at mer bistand er nødvendig for å skape bedre forutsetninger og rammebetingelser for velstandsutvikling, advarer UNCTAD-direktør Rupens Ricupero.
- Bistandspenger og investeringer går til ulike formål, fremholder han - med den dramatiske nedgangen i bistanden i tankene. På nittitallet sank overføringene til MUL-landene totalt med 45 prosent per hode.
Ricupero trekker også inn gjeldsproblematikken.
- En pervers side av bistanden er at giverlandene konsentrerer seg om de landene med høy gjeld, slik at gjelda skal kunne betjenes. Dersom et land har lite gjeld fordi det har drevet en sunn politikk, får det mindre i bistand. Dette er et av de verste aspektetene ved gjeldsfella, fastslår han.

Åpnere markeder. MUL-landenes representanter har imidlertid en hjertesak felles: Å få Vesten til å åpne sine markeder for deres varer.
- Er Vesten forberedt på å ta sin del av ansvaret? Vi i de fattigste landene har gjort det vi er blitt bedt om: Vi har liberalisert våre økonomier og åpnet markedene. Har de rike landene gjort det samme for oss? Nei, fremholdt Bangladesh industriminister Tofail Ahmed med ettertrykkelighet.
Bedre adgang til Vestens markeder er en nøkkelforutsetning for økonomisk vekst MUL-landene. Uten tilstrekkelig store markeder er interessen fra investorer laber.
- Dersom Vesten åpner sine markeder helt for varer fra utviklingslandene, kan disse øke sin eksport med 2,5 milliarder dollar i morgen. Disse landene står i dag for bare 0,5 prosent av verdenshandelen, påpeker Ricupero.

Lover færre importrestriksjoner. Vestlige land har til nå brukt høye tollsatser som en barriere mot billige importvarer fra utviklingsland, for å beskytte sitt lokale næringsliv. Men dette er i ferd med å endres. Blant annet forbereder EU et lovforslag som vil kutte tolltariffene på «alt utenom våpen» til FN-konferansen i mai.
Utviklingsminister Sydnes har sine tvil om EU kommer til å vedta forslaget, men det vil uansett presse frem endringer i norske politikk på dette området.
- Vi er nå i ferd med å se nærmere på hva vi kan gjøre for å bedre markedstilgangen for de fattigste landene, og bygge ned hindringene. Det er ingen tvil om dette er viktig og riktig, sier Sydnes.