Krafttak for skoletak og trygg sex

Penger til skoletak, bygging av doer, utbedring av veier og trafikkskilting, samt salg av myggnetting og kondomer er del av bistand til kraftverksbygging anno 1999.
Kihansikraftverket er avhengig av at presset på naturen oppstrøms for kraftverket ikke øker. Det kan føre til erosjon og fylle opp anlegget med sand og grus som dermed driver med elva.

Skrekkscenarier. Erfaring med store anlegg i tredje verden, inkludert bygging av en anleggsvei som åpner forbindelsen mellom lavlandet og høylandet, gjorde at NORAD var forberedt på:

• Avskoging og økt erosjon som følge av tilstrømning av folk langs den nye veien.
• At malariaen i lavlandet ville spre seg til høylandet, der den nesten ikke fantes, når veien gir forbindelse mellom de på forhånd adskilte områdene.
• At tilstrømning av et par tusen anleggsarbeidere vil gi økt spredning av infeksjonssykdommer, HIV og andre seksuelt overførbare sykdommer.

Mottiltak. Dermed iverksatte man tre-fire store miljøprogrammer for å motvirke dette mest mulig. Det er satt i gang et program for å overvåke mulige endringer av miljøet i berørte områder etter hvert som åra går. En forvaltningsplan for nedslagsfeltet er satt i verk. Helseprogrammet Muajaki og et sosialt hjelpeprogram Sema-ki er i gang.
Et prinsipp for prosjektene er at de skal gjennomføres med lokalbefolkninga som aktive deltakere. Forvaltningsplanen for nedbørfeltet til Kihansivassdraget har omfattet mange besøk i landsbyene for å snakke med folk om hvordan deres problemer best kan lettes.
Tankegangen er at lettelser i tilværelsen til de fattige og hardt arbeidende bøndene i området vil minske presset på naturen.

Bølgeblikk og sex. Landsbyene har blant annet prioritert opprusting av skolene. Derfor tilbyr Kihansi-prosjektet penger til bølgeblikktak til nye skolebygg, dersom landsbyene selv gjør en egeninnsats med å brenne teglstein og sette opp vegger på dugnad.
Ingeniører fra Norplan reiser også rundt og registrerer tilstanden til de elendige veiene og bruene i området. Landsbyene er isolert i regntida på grunn av gjørma. Bedre veiforbindelser er derfor et annet av landsbyenes ønsker.
På helsesida driver prosjektet opplysning, blant annet med sanggrupper som turnerer i landsbyene og synger om hygiene, trofasthet i sexlivet og koking av vann og mat. Det drives også kampanjer for å få folk til å bruke myggnett behandlet med insektmiddel. For dessverre har forventningene om spredning av malaria til høylandet for lengst slått til.

Trafikkulykker. Trafikkundervisning av unger langs den nye tremils asfaltveien mellom anlegget og landsbyen Mlimba, må også til. Folk er ikke vant til biltrafikk, og det har vært flere dødsulykker. 50 kilometers fartsgrense blir ikke respektert av alle som kjører til og fra anlegget.
Man går også inn med gaver i form av sement til støping av gulv og plastikkrør for utlufting, til dem som bygger seg skikkelige latriner.
Koleraen har nettopp herjet i området, med flere døde bare
i Mlimba. Koleraen sprer seg blant annet på grunn av de slette sanitære forholdene mange steder i området.