– Vi trenger alle krefter med på laget

– Den globale matkrisen vi står overfor nå, er så massiv at det er ekstremt viktig at de største økonomiene setter dette øverst på dagsorden, sier Anne Beathe Tvinnereim (Sp) på telefon fra Roma.

Utviklingsministeren deltok mandag på årsmøtet til Verdens matvareprogram (WFP). Sammen med Tysklands utviklingsminister Svenja Scholze, den libanesiske handelsministeren Amin Salam og Nigers minister for krisehåndtering Laouan Magagi var hun en del av innlederen på årsmøtets første dag, hvor verdens matkriser var temaet.

– Vi har diskutert hvordan matvarebistand og nødhjelp må sees i sammenheng med langsiktig bistand, sier Tvinnereim.

Under besøket i Roma har den norske utviklingsministeren også møter med blant andre WFP-leder David Beasley, direktøren for FNs organisasjon for mat og landbruk, Qu Dongyu, og lederen for Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling, Gilbert Houngbo.

Varslet katastrofe

– Vi står overfor en varslet sultkatastrofe. Vi har visst lenge at matsikkerheten ville bli utfordret i 2022, og krigen i Ukraina har gjort situasjonen verre. Verden har ingen unnskyldninger for å ignorere situasjonen lenger, sa Tvinnereim til NTB tidligere denne uken.

Kommentarene til Tvinnereim kommer i lys av en ny FN-rapport lansert tidligere i juni, som slår fast at konsekvensene av Russlands invasjon av Ukraina forverres.

Trolig vil 1,6 milliarder mennesker bli rammet på en eller annen måte, slår FN fast.

Ukraina er en av verdens største produsenter av korn og en av verdens viktigste matprodusenter. Etter invasjonen av Ukraina i februar har Russland blokkert havnene som sikrer eksport av det viktige kornet til verdensmarkedet.

Blokaden har sendt prisene på korn i været.

– Russland har gjort Svartehavet til en krigssone, de blokkerer forsendelser av korn og gjødsel fra Ukraina, men påvirker også russisk utskiping av varer, skrev EUs utenrikssjef Josep Borrell i et blogginnlegg i helgen.

Borrell beskylder Russland for å operere med kvoter og avgifter på sin egen korneksport.

Russlands president Vladimir Putin mener på sin side at det er Vesten som har skyld i den globale matkrisen.

– Eventuell sult i de fattigste landene vil fullt og helt ligge på samvittigheten til USA og europeisk byråkrati, sa Putin i en tale fredag.

Han avviste at Russland hindrer ukrainsk eksport, og sa at Russland har mulighet til å øke sin egen eksport av både korn og gjødsel, og sa at landet kommer til å sende mat til Midtøsten og Afrika.

Økte levekostnader

– Det er Russlands krig som har skylden. Uten den hadde vi fått kornet ut av ukrainske kornlagre, mener Tvinnereim.

– Jeg er opptatt av at verdens ledere ikke om noen måneder skal komme og si at de ikke visste. Det haster å komme med politiske svar, og finansielle svar, fortsetter hun.

FN-rapporten fra tidligere i juni slår fast at milliarder av mennesker står overfor den verste levekostnadskrisen på en generasjon. I tillegg kan antallet mennesker i verden uten en sikker tilgang på mat øke med 47 millioner i 2022, og bringe det totale antallet til 323 millioner ved slutten av året.

94 land, hjem til rundt 1,6 milliarder mennesker, er alvorlig utsatt for minst én dimensjon av krisen og ute av stand til å takle den, heter det i rapporten.

– Verden må håndtere disse problemene både på kort og lang sikt. De globale matforsyningssystemene er tydeligvis for sårbare når alt rakner på grunn av en krig, sier Tvinnereim.

Ny allianse

19. mai i år ble G7-landene enige om å lansere en global allianse for matsikkerhet for å bekjempe sultkrisen verden står overfor. Målet er å kunne levere en rask, effektiv og bærekraftig felles respons på matkrisen som er blitt utløst av Russlands invasjon av Ukraina.

Det er Tyskland og den tyske utviklingsministeren Svenja Schulze som står i bresjen for initiativet.

– Den verste hungersnøden siden andre verdenskrig truer. Vi må ta målbevisste og samordnede handlinger og sørge for at kornforsyningene raskt når de mennesker som står overfor hungersnød. Samtidig må vi sikre sikre at strukturene endres på en slik måte at utviklingsland i fremtiden i stand til å være selvforsynt, i stedet for å være avhengig av det globale markedet, sa Schulze om alliansen.

Tvinnereim er positiv til det tyske initiativet, som hun omtaler som «veldig oppriktig».

– Her ser vi på utviklingspolitikken, landbrukspolitikken og hele matsystemet som en enhet. Ukraina-krigen har slått bena under globale matsystemer og logistikklinjer, og vist hvor sårbart det er. Nettopp derfor er det spennende med et holistisk perspektiv som setter egen matsikkerhet i sammenheng med den globale krisen, sier hun til Bistandsaktuelt.

Den gordiske knute

– Utviklingsbistanden og landbruksbistanden må henge sammen på sikt. Da snakker jeg om nexus-problematikken som vi er desperate etter å løse, og de gordiske knutene som gjør at vi ender opp med å gi humanitær bistand i år etter år etter år, og ikke klarer å flytte oss fra nødhjelp til langsiktig bistand, sier Tvinnereim.

Utviklingsministeren mener det er viktig å øke den humanitære bistanden på kort sikt for å redde liv, men at man også må benytte anledningen til å bygge opp mer robuste matforsyninger i fremtiden.

– Det finnes ikke ett initiativ som alene kan løse krisen, vi må alle dra i samme retning. Det å få de største økonomiene på banen gjennom dette initiativet, er utrolig bra, men det er også viktig at de ikke overlapper, men komplimenterer hverandre. Vi trenger alle krefter på laget – alle må med, sier hun avslutningsvis.