Solberg får fra «Nuggen» til Særdeles godt

Over det ganske land deles karakterbøker ut i disse dager. Nå faller også dommen over Solberg-regjeringens satsing på barns rett til å lære i utviklingssamarbeidet:

«Utdanning i kriser og konflikt» får toppkarakter, men innsatsen for om elevene faktisk lærer noe på skolen, vurderes til rett over stryk-karakter.

Det er to år siden Erna Solberg og regjeringen la frem stortingsmeldingen «Utdanning for utvikling». Norge skulle ta en global lederrolle med en ambisiøs utdanningssatsing i utenriks- og utviklingspolitikken.

Nå – to år etter – har 13 organisasjoner i nettverket Global Campaign for Education (GCE-Norge) gitt karakter på oppfølgingen av meldingen. Nesten hele karakterskalaen er tatt i bruk og karakterene er gitt på bakgrunn av planene slik de beskrives i stortingsmeldingen.

– Det er fantastisk at Norge har doblet bevilgningene til utdanning, sier Nora Ingdal, leder for utdanningsseksjonen i Redd Barna.

Hun uttaler seg på vegne av GCE Norge og sier til Bistandsaktuelt at de tretten organisasjonene bak karakterboka først ønsker å gratulere regjeringen med en stor og viktig satsing. Hun peker samtidig på områder de mener innsatsen kan forbedres.

– Norge har gjort en fantastisk jobb. Nå er det to år siden stortingsmeldingen kom, og det var på tide å sette en fot i bakken for å se hvordan det har gått.

– Særdeles Godt

Hun mener regjeringen har lyktes i å gjøre utdanning til en hovedprioritet i utviklingssamarbeidet, og å sette utdanning høyere på den internasjonale utviklingsagendaen. Ingdal peker spesielt på at Norge har løftet frem utdanning i kriser og konflikt internasjonalt, og at temaet ble viet stor oppmerksomhet under Oslo Summit on Education for Development i 2015, som igjen førte til etableringen av det nye fondet Education Cannot Wait som ble lansert under World Humanitarian Summit i mai i år.

– Men fortsatt er det mange barn i krigsområder som ikke går på skolen. Hvordan kan regjeringen da få toppkarakteren «Særdeles Godt»?

– Det får de for måten de har tilnærmet seg problemstillingen på. At utdanning nå er anerkjent som en kritisk del av en humanitær innsats er ekstremt viktig, og her har Norge spilt en viktig rolle for å få dette høyt på agendaen.

– Samtidig er det fortsatt 29 millioner barn i kriser og konflikt som ikke går på skolen. Vår hovedanbefaling er å nå disse barna og at dette må prioriteres høyere. Og på dette punktet får regjeringen også bare karakteren «Godt».

Ingdal mener Solberg først bør se på de satsingene (fagene) som har fått god karakter, for så å bruke lærdommen fra disse for å gjøre det bedre i andre «fag».

– Må pugges ekstra

– Vi anbefaler tre ting, som de skal pugge ekstra på det neste året, sier Ingdal.

1. Et globalt lærerløft: «Utarbeid en handlingsplan for et globalt lærerløft, med innspill fra regionale konferanser. Styrk lærernes og skoleledernes reelle innflytelse i utviklingen og implementeringen av utdanningspolitikk. Mobiliser givere til et internasjonalt spleiselag for lærere».

– På læring i skolen, der regjeringen får nuggen, er det ingen store ord, ingen konkrete handlingsplaner. Her må regjeringen lære av det de har gjort på krise og konflikt. Læreren er den viktigste faktoren for barns læring og dette har ikke regjeringen vært særlig opptatt av, kommenterer Ingdal.

2. Prioriter de mest marginaliserte barna: «Utarbeid en årlig resultatrapport på inkludering og få innspill fra et eksternt ekspertråd. Krev detaljert rapportering fra alle tilskuddsmottakere om hvilke resultater som er oppnådd for marginaliserte barn. Gå i bresjen for en internasjonal datarevolusjon for videreutvikling og bruk av statistiske verktøy som sikrer at ingen faller utenfor og ekskluderes».

– Det er ikke tilfeldig hvem som får og hvem som ikke får utdanning, sier Ingdal.

Hun peker på jenter, funksjonshemmede, barn uten omsorg, fattige, de som diskrimineres på grunn av legning, etnisitet eller religion, samt barn som lever i krise- og konfliktområder, som noen av de som faller utenfor og fortsatt står bakerst i utdannings-køen.

– Det er mange ulike årsaker til at barn og unge diskrimineres, og initiativ for utdanning må ta hensyn til dette mangfoldet. Den som ikke synes, regnes ikke med og blir ikke tilgodesett i politiske tiltak og budsjetter. Norsk myndigheter har begynt en jobb, men de må etterspørre rapportering. Hvordan skal disse barna bakerst i køen nås. De har stått der i flere tiår og vi vil ikke klare å nå dem om ikke vi ikke vet hvordan de skal nås. Derfor må alle aktører rapportere mer og bedre, og dette må regjeringen og stortinget be om. For om vi ikke vet noe om årsakene - klarer vi heller ikke å nå disse barna, sier Ingdal


3. Utarbeid en helhetlig strategi for utdanningssatsingen: «Vær mer uttalt om de strategiske valgene regjeringen har gjort, og presenter disse skriftlig i årlige handlingsplaner til Stortinget. Styrk påvirkningsarbeid opp mot andre giverland og multilaterale aktører. Ta initiativ til en global påvirkergruppe for implementering av bærekraftmålsmålet om utdanning».

– Vi ønsker at regjeringen skal være tydelig på hvilke strategiske valg de tar. Hvorfor har man valgt de partnerne man har gjort. Regjeringen har doblet budsjettene til utdanningsbistand, men det er ikke alltid helt tydelig hvorfor man velger å bruke pengene der man gjør, sier Ingdal.

– Lettere å forstå

Organisasjonene skryter voldsomt av regjeringen, men har samtidig en rekke innspill: «Vi ser muligheter til å styrke utdanningssatsingen og Norges rolle som global leder innen utdanning. Denne karakterboka har presentert GCE-Norges vurdering av regjeringens gjennomføring av utdanningssatsingen, og anbefalinger til hvordan den kan styrkes videre», heter det i karakteboka som avsluttes med den lett gjenkjennelige påskriften noen av regjeringens statsråder muligens har sett før. «Pugg!».