Norges fredsrolle settes under lupen

Vi er altfor utålmodige, slår Frafjord Johnson fast overfor NTB.

I sin nye bok «Den vanskelige freden» retter hun et kritisk søkelys mot Norges rolle som fredsnasjon.

– Der vi har vært involvert som megler eller tilrettelegger, har det i flere tilfeller oppstått ny krig. Flere og flere eksperter stiller spørsmål ved den norske innsatsen, både i omfang og innretning, heter det i innledningen til boka, som ble lansert mandag.

Endre oppfatning

Boka bygger i stor grad på hennes egne erfaringer fra Sør-Sudan, der Norge og hun selv var fødselshjelper for fredsavtalen mellom Sudan og Sør-Sudan i 2005, som åpnet for at Sør-Sudan kunne løsrive seg seks år senere.

9. juli 2011 heiste sørsudanerne sitt eget flagg som verdens yngste nasjon – med Frafjord Johnson på ærestribunen. Samme dag ble hun utnevnt til FNs spesialrepresentant for Sør-Sudan.

Nå har hun byttet ut den storslåtte residensen i Juba, der hun bodde fra 2011 til 2014, med et nødtørftig kontor i en anonym bygård i Oslo som generalsekretær i Kristelig Folkeparti. Med noen smertefulle erfaringer i bagasjen.

Sto maktesløse

– Vi må endre vår oppfatning av at når en fredsavtale er undertegnet, er freden der. Det er den ikke. Det er nå den tøffeste jobben begynner. Det blir først fred når man gjennomfører avtalen, sier Frafjord Johnson.

For mens verden var opptatt av nye konflikter andre steder, hadde politiske splittelser fått utvikle seg i det sørsudanske lederskapet. Bare to og et halvt år etter selvstendigheten sto både hun og resten av verdenssamfunnet maktesløse da en politisk konflikt mellom president Salva Kiir og visepresident Riek Machar eksploderte i en borgerkrig som la omtrent alt som var bygget opp siden freden, i grus.

– Kunne vi gjort mer for å forhindre dette? Det kan man jo aldri vite, sier Frafjord Johnson.

Hun legger hovedansvaret for konflikten på de sørsudanske lederne.

– Men samtidig opphørte nærmest det politiske presset fra landene som hadde vært med på å framforhandle fredsavtalen i 2005, påpeker hun.

Gjennomføring viktigst

– Skal Norge fortsette å spille en rolle som fredsnasjon, må vi være villige til å bruke mye mer krefter på gjennomføringsfasen. Men det er her de fleste ser en annen vei, sier hun. Fredsarbeid er et generasjonsprosjekt som tar minst 10-15 år, sier Frafjord Johnson, som understreker at hun ikke vil heve pekefingeren overfor Norge og norsk fredsarbeid.

– Måten Norge og andre land har gått fram på, er en konsekvens av måten det internasjonale samfunnet er innrettet på og hvordan man pleier å forholde seg til fredsprosesser. Men dette må forandres. Dette er en debatt som nå pågår i FN, framholder Frafjord Johnson.

– Skal Norge inn i nye prosesser, som nå Filippinene, så må vi være forberedt på at dette er prosesser som vil pågå i lang tid og vil kreve store politiske investeringer. Dette er ikke et stunt. Dette må gjøres til et tverrpolitisk anliggende, uavhengig av partifarge, fastslår KrFs generalsekretær.